Hopp til innhold

– Virker som om Statskog stoler mer på jegere, enn det FeFo gjør

I dag begynte elgjakta i Kautokeino og i Karasjok. Andre steder i Finnmark og i Norge må de vente til 25. september før de kan begynne å jakte. Mange av jegere som har jaktet i FeFo- og Statskogs områder, skryter spesielt av hvordan Statskog gjennomfører jakten. FeFo vurderer å forandre dagens ordninger på storviltjakt i Finnmark.

Jakt
Foto: Nils Mehren / NRK

– I områder hvor Statskog har elgjakt, så kan jaktlederen selv administrere jakta elektronisk, og det virker som om Statskog stoler mer på jegere, enn det FeFo gjør, sier leder i Alta jaktlag, Bjørn-Kåre Thomassen.

Thomassen mener at de som jakter i Troms har en fordel av at man kan gjøre alt selv.

– Den største fordelen i Troms er at du gjør alt selv, man er ikke avhengig av personlig kontakt med noen. Man kan gjøre alt over nett og man har egen veiing også. Det ser ut som at Statskog stoler mer på jegere, enn det FeFo gjør, sier han.

Når man skal jakte under elgjakta, så må man fylle inn på skjema om hvor mange jegere som er med på jakta. Så må man fylle inn bekreftelsen på at samtlige jegere har betalt jaktavgift og at de har godkjent storviltprøven. Når man har skutt en elg, så må man gi beskjed til FeFo at felling har skjedd, og etter det må den felte elgen fraktes til veiing. Også der må man fylle skjemaer.

– Brukerne er fornøyd med ordninga

Utmarksforvalter ved FeFo, Anders Ims sier at det er bedre kontroll når man gjennomfører jakta slik, og at de hele tida vurderer å endre forvaltningen av jakta. Men sier at han ikke kan svare på om FeFo ikke stoler på jegere.

Anders Ims, FeFo

Anders Ims i FeFo kan ikke svare på om FeFo ikke stoler på jegere.

Foto: Camilla Brækken/FeFo

– Vi har i forvaltingen mye bedre oversikt med det systemet som vi bruker. Det er vanskelig å svare på om Statskog har mer tillit til jegere, sier han.

Leder for utmarksavdelingen, Einar Asbjørnsen sier at de stadig vurderer dagens ordning, og at de allerede i høst vil vurdere om de skal forandre noe av dette. Brukerne er fornøyd med dagens ordning, sier Asbjørnsen. FeFo har i dag Norges billigste elgjakt.

Håper FeFo følger Statskogs ordning

Elgjeger i Alta, Bjørn-Kåre Thomassen, håper at FeFo begynner med samme ordning som Statskog, som gjør elgjakta enklere.

– FeFo kunne i alle fall hatt en prøveordning en eller to sesonger, sier han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK