Feiret 25 års jubileum

De første studentene som studerte på Samisk høgskole var historiske. En av de første studentene var Ella Eira Pedersen, som var student ved lærerutdanningen.

– Spesielt å være blant de første studentene

Eira Pedersen forteller at det var spesielt å begynne på Samisk høgskole.

– Vi var studenter i Alta, på Alta lærerhøgskole. Da lærerne vi hadde i Alta ble flyttet til Samisk høgskole, så fikk vi lov til å flytte sammen med dem til Samisk høgskole. Det var disse lærerne som startet lærerutdanningen i Kautokeino.

Hun minnes at de fikk gruppearbeid hvor de skulle velge noe i den samiske kulturen, og at de da valgte å se på joik og joiketekst.

– Gruppa laget blant annet en joiketekst, som viste følelsene vi hadde da. I joiketeksten hadde vi litt om Samisk høgskole, om at den er samisk "guovssonásti", og følelsene vi hadde i forhold til at vi fikk lov å studere på vårt eget språk.

– Vi var også studenter fra flere forskjellige land, fra Norge, Sverige, Finland og Russland, og vi gikk hånd i hånd sammen. Vi kjente at nå var vi ett folkeslag som studerte sammen, sier Eira Pedersen.

Behovet for eget utdanningsinstitusjon

Rektor ved Samisk høgskole, Jelena Porsanger, skriver på deres nettside at det samiske samfunnets behov for eget forsker- og høyere utdanningsinstitusjon har hatt konsekvens for utviklingen av Samisk høgskole. Høgskolen ble etablert i Kautokeino den 1. november 1989, og målet var å dekke det samiske samfunnets behov for utdanning.

Forskningen til høgskolen ble styrket da Nordisk Samisk Institutt ble slått sammen med Samisk høgskole. Samisk institutt ble etablert i Kautokeino i 1974. Nordisk samiske kulturpolitiske formål var bakgrunnen for etableringen av instituttet.

Vuokko Hirvonen er professor i samisk litteratur og skoleforskning ved Samisk Høgskole. Hun har jobbet som forsker siden 1991. Hun sier at samisk forskning har utviklet seg mye siden Nordisk Samisk Institutt ble åpnet for 40 år siden.

– Samisk institutt var på en måte begynnelsen på at samer selv begynte å forske på sine egne saker og eget samfunn. Før dette hadde utenforstående forsket på samiske saker. Dette har vært en del av oppbyggingen av det samiske samfunnet, og er det fortsatt i dag, sier Hirvonen.

Forsker på det som er viktig for det samiske

Hirvonen forteller at forskere vil forske på det som er viktig for det samiske samfunnet.

– Det er også slik at de samiske forskerne vil forske på det som er viktig for det samiske samfunnet, og som ved dette fremmer det samiske språket, kulturen og levemåten til samer. Og når man ser på forskning de siste 40 årene, så har forskningen startet på grunn av behovet i det samiske samfunnet, sier hun.

• Hør saken (på samisk):