Hopp til innhold

Mer regn, varme og tordenvær på grunn av globaloppvarming

Det har aldri før vært slik sommervær som det i år, og man må regne med at slikt vær vil bli mer vanlig, sier klimaforsker. - Med slik varm sommer, blir det kald vinter, sier reindriftssame.

Tordenvær

Forskere tror på mer ekstremvær i tida femover.

Foto: Roger Manndal / NRK-Sapmi

Det har aldri vært slik varme som i Nord-Sverige i sommer, og i Norge har man opplevd ialt 68 varmerekorder, og enkelte områder har hatt ekstrem tordenvær.

Må regne med slikt vær i framtida

Bjørn Samset

Klimaforsker Bjørn Samset tror på flere ekstremvær i årene framover.

Foto: NRK

Klimaforsker ved Internasjonal klima- og natur forskningssenter i Oslo, Bjørn Samset, konkluderer med at ingen som lever nå, har opplevd en sommer som i år, som har slått alle rekorder.

- Vi har lenge forutsatt at etterhvert som verden blir varmere, så vil vi se lengre varmeperioder, lengre perioder med skikkelig kraftig. Det er det vi har sett sist sommer. Så detter er et veldig godt eksempel på den type sommer vi kommer til å se flere av etterhvert som verden varmer seg opp, sier Sumset.

-Etter slik varm sommer, blir det kald vinter

Mathis Ole Skum

Reindriftsutøver fra Kautokeino tror på en kald vinter da det har vært så varmt i sommer.

Foto: Roger Manndal / NRK-Sapmi

Reindriftsutøver fra Kautokeino, Mathis Ole Skum har opplevd skikkelig varme i 1957 og 1980, men det var ikke så varmt som denne sommeren. Skum har hatt problemer med å sove i varmen, og har måttet søke ly i kjelleren. Det er ikke bra med slik varme, alt er så tørt, sier Skum.

- Etter slik varm sommer, blir det kald vinter!

Må belage oss på mer ekstremvær

68 varmerekorder

I alt 68 varmerekorder i Norge i år.

Foto: Roger Manndal / NRK-Sapmi

Klimaforsker, Bjørn Samset, sier at vi kan vente oss flere slike somrer som i år, og antakeligvis da enda kraftigere regnskyll, enda lengre tørkeperioder, enda større skogbrannfare i enkelte utsatte år.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.