Hopp til innhold

– Språket kan bli skadelidende

Fraflytting fra samiske kommuner er ikke negativt bare for kommunenes folketall, men også for språket. Språkforsker ber hele samfunnet ta grep.

Nils Øyvind Helander

Nils Øyvind Helander sier at fraflytting gir færre språkbrukere som igjen vil kunne påvirke språkets status i samfunnet.

Foto: Jan Henrik Hætta / NRK

– Dersom mange samisktalende flytter fra ei samisk bygd og dersom det blir flere og flere norskspråklige, da vil det selvsagt ha konsekvenser for språket. Samisk er allerede i en sårbar situasjon og situasjonen vil bare bli verre dersom antall samiskbrukere går ned, sier Nils Øyvind Helander, språkforsker og seniorrådgiver ved Sametinget.

– Hvilke konkrete konsekvenser kan fraflytting ha for språket?

– Det vil bli færre og færre som kan og som snakker språket. Språket kan bli mindre relevant å bruke i hverdagssituasjoner også i samiske bygder. Færre språkbrukere vil føre til at språket blir skadelidende, sier Helander.

Mange flytter til byene

NRK Sápmi har denne uka fortalt at nærmere 50 personer har flyttet eller er i ferd med å flytte fra Kautokeino i Indre-Finnmark denne høsten. Studenter som flytter på grunn av utdanning er ikke tatt med i denne summen.

De fleste av dem som flytter fra Kautokeino er barnefamilier viser oversikten som NRK Sápmi har innhentet. Hovedårsaken til utflyttingen er at det ikke finnes jobb til enten begge eller én av de voksne i husholdningen. Lav trivsel og få fritidsaktiviteter er også momenter som familiene oppgir til NRK som årsaker til utflyttingen. Av de 50 som flytter er mange samisktalende og høyt utdannet, som i dag jobber som bl.a lærere, rådgivere, lege og annet helsepersonell.

Det bor litt i underkant av 3000 mennesker i Kautokeino, og 50 personer kan virke som et lite tall i den sammenhengen, men sett i lys av at forskning har vist en stor fraflytting fra samiske kjerneområder, som strekker seg over tid, vil en slik trend kunne ha store konsekvenser for de som blir igjen i framtida.

Blant landets minst lønnsomme

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 131 personer flyttet fra Kautokeino kommune i 2013, samtidig som nettoinnflyttingen for samme året bare var på 22 personer. Det kan ha sammenheng med få ledige jobber, underskudd i kommunekassa og at kommunen i mange år har blitt rangert i bunnen av NHOs kommunekåring som måler lønnsomhet, vekstrate og næringsutvikling.

Førsteamanuensis Torkel Rasmussen ved Høgskolen i Kautokeino sier at alle de samiske kommunene, ikke bare Kautokeino, må ta fraflyttingsproblematikken på alvor. Situasjonen er ikke unik i Kautokeino.

– Jeg tror at kommunene må ta innover seg at de har en fraflyttingstrend, også de i Indre-Finnmark. Den samme tendensen ser man forøvrig i små samiske samfunn i både Sverige og Finland, sier Rasmussen til NRK.

– Alle har et språkansvar

Språkforsker og seniorrådgiver Nils Øyvind Helander sier at bevaringen av et sårbart språk som samisk, er et ansvar som ikke bare kommunen har. Også det samiske samfunnet og enkeltindivider må ta sin del, blant annet ved å bruke språket.

– Det er helt klart et offentlig ansvar, men det er også et ansvar som hver enkelt må ta på seg. Å bevare et språk er mer sammensatt, man kan ikke bare peke på kommunen da man også selv har et ansvar. Mange oppgir at de flytter fordi det ikke finnes arbeidsplasser og det kan være at det samiske samfunnet ikke klarer å møte de behovene eller det kan være et individuelt ønske å gjøre noe på et annet sted, sier Helander.

Helander sier at alle landets kommuner har et ansvar med å legge til rette for at folk kan bosette seg, ved å eksempelvis sørge for nok barnehageplasser, skoletilbud, helsetjenester og fritidsaktiviteter, men at språkansvaret ligger på flere.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.