Hopp til innhold

Sosiale medier truer det samiske språket

Flertallet av de som har samisk som førstespråk skriver på norsk på sosiale medier. Professor Tom Moring ved Universitetet i Helsinki synes situasjonen er alvorlig.

Pc
Foto: Paul Sakuma / Scanpix

Professor Tom Moring har forsket på språkbruken i sosiale medier blant minoritetsspråklige i Finland og Skottland.

Forskningen viser at flertallet av minoritetsspråklige skriver på majoritetsspråkene på sosiale medier. Dette gjelder særlig blant unge.

– Særlig unge bruker mye tid på sosiale medier og mye av kommunikasjonen skjer der. Resultatet er urovekkende, sier han.

Kan slå ut begge veier

Moring forteller at i utgangspunktet kan sosiale medier være med å styrke minoritetsspråk, gitt at det faktisk skrives på minoritetsspråket.

Tom Moring

Professor Tom Moring mener det samiske språket blir borte i sosiale medier

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Når samisk brukes så lite, så er sosiale medier i realiteten med på å true og forringe det samiske språket.

– Når minoritetsspråkene ikke klarer å hevde seg mot majoritetsspråkene, så blir språket borte eller i hvert fall blir skriftspråket mye dårligere.

Professoren ser at i realiteten klarer ikke det samiske språket å hevde seg mot norsk i sosiale medier. Moring sier at det kan være flere grunner til at mange samiskspråklige skriver på norsk.

- Det kan være at man er usikker på hvordan man skal utrykke seg skriftlig på samisk og man er redd for å skrive feil. I tillegg er det vanskelig å finne samiske bokstaver på smarttelefoner og nettbrett.

Han tror også at mange skriver på majoritetsspråket for at flest mulig skal forstå og fordi det kan oppfattes som litt kulere.

Naturlig å skrive på samisk

Mikkel Rasmus Logje fra Láhpoluoppal i Kautokeino kommune er samisk språkambassadør og skriver på samisk i sosiale medier.

Mikkel Rasmus Logje

Spårkambassadør Mikkel Rasmus Logje oppfordrer til å skrive på begge språk.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Sametinget har satt i gang en kampanje hvor språkambassadørene skal få flere unge til å ta i bruk samisk.

Logje ble mer bevisst på sitt eget språkbruk i sosiale medier etter at han ble Sametingets språkambassadør.

– Samisk er morsmålet mitt og det språket jeg bruker daglig, derfor er det naturlig for meg å skrive på samisk i sosiale medier.

• Les også: Henne bør du snakke sørsamisk til

• Les også: Hils på språkambassadørene

Samisk taper på facebook

Når Logje bruker facebook ser han at også samisktalende bruker norsk for å kommunisere seg imellom. Dette synes han er ubehagelig og bekymringsverdig.

– Jeg er redd for at språket skal bli borte, spesielt skriftspråket når samisk gang på gang taper mot norsk.

Mikkel Rasmus Logje har følgende råd hvis man er redd for at ikke alle skal forstå;

– Skriv på begge språk, både norsk og samisk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK