Hopp til innhold

Allerede booket inn turer i 2016

Spansk cruiseoperatør har stor tro på cruise i Porsangerfjorden.

Empress

Cruiseskipet «Empress» skal etter planene klappe til kai i snuhavna i Hamnbukt 6. juni 2015. Skipet har plass til 1800 passasjerer.

Foto: Tor Berre

Det spanske rederiet Pullmantur har såpass tro på snuoperasjoner i Hamnbukt i Porsanger at de allerede har bekreftet nye anløp i 2016, skriver Ságat.

Den spanske cruiseoperatøren er foreløpig alene om å ha bestilt anløp i Hamnbukt. Det ­første skip­et deres, «Empress», gjør sitt første anløp i Hamnbukt 6. juni 2015.

Allerede et år før de gjennomfører sin første snuoperasjon i Laks­elv, har Pullmantur bekreftet at de returnerer til Lakselv i juni 2016.

– Bekreftet nye anløp

Ordfører Knut Roger Hanssen, som også er styremedlem i snuhavnselskapet, opplyser til Ságat at de nå har fått informasjon om at nye anløp er bekreftet fra Pullmantur.

Knut Roger Hanssen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er den første bookingen som er gjort for 2016, så det er vi selvsagt veldig glad for. Det viser at vi er på rett spor, sier Hanssen.

Han mener forutsetningene for å gjøre konkrete innsalg er betydelig bedret etter forrige ukes nyhet om at de har funnet finansiering til snuhavna i Hamnbukt.

– I den vanskelige situasjonen vi har vært i frem til nå nylig har vi vært nødt til å være litt tilbakeholdne med å love for mye. Nå er det ikke lenger behov for å tenke på det, det er bare å trøkke til og selge anløp, sier ordføreren.

Hanssen bekrefter samtidig at de er i god dialog med flere andre internasjonale rederier.

– Det har vært interesse fra en rekke rederier, og vi har også hatt andre rederier enn Pullmantur her på befaring, sier Hanssen som sier at minst et av rederiene de er i dialog med har ønsker om å starte vintercruise via Hamnbukt.

– Vi hadde nylig besøk av den aktøren, og de kommer tilbake nå i vinter. Samtidig jobber vi mot en rekke andre rederier, for nå er det som sagt på tide å trøkke til, sier ordfører Knut Roger Hanssen til Ságat.

Snuhavna er sikret kapital

Det er Northcape Turnaround port AS som står bak snuhavnprosjektet i Hamnbukt.

Floridabaserte Global First Response Inc. har kjøpt aksjer for 32,5 millioner kroner i Northcape Turnaround port AS.

Med denne investeringen har det amerikanske selskapet kjøpt minimum 54 prosent av aksjene i snuhavnselskapet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SeaWalk

Systemet som skal gjøre det mulig for turistskip å anløpe Hamnbukt er kalt SeaWalk.

Foto: Animasjon / Northcape Turnaround port

Northcape Turnaround port AS underskrev 16. juli en kontrakt på bestilling av SeaWalk XT fra Cruise Venture AS, med levering og ferdigstillelse innen 10. mai 2015.

Snuhavnselskapet har nå sikret en aksjekapital på 44,25 millioner.

Selskapet Northcape Turnaround port har tidligere signalisert at aksjekapitalen bør være på rundt 50 millioner kroner.

Slik presenteres Nortcape Turnaround port i en reklamevideo:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK