Hopp til innhold

FeFo gir mest penger til motstander

Finnmarks Eiendommen (FeFo) bruker noe av overskuddet til helsefremmende aktiviteter for folk i Finnmark. I år fikk fylkes- og lokale jeger og fiskerforeninger mesteparten av midlene. Dette reagerer styremedlem på.

Fisker

Illustrasjonsbilde

Foto: Elisabeth Guldal

I flere år har Finnmarks Eiendommen (FeFo) delt ut midler til frivillige lag og foreninger i Finmmark som driver med aktiviteter som fører til økt friluftsliv, bruk og høsting av naturen.

I år mottok FeFo 134 søknader. 87 prosjekter fikk midler fra 1.400, til 90.000,-. Fylkes- og lokale jeger og fiskerforeninger fikk innvilget 9 søknader med totalt 157.500,-. FeFo delte ut totalt 695.000,- i grønne midler.

FeFo styremedlem, Mathis Nilsen Eira at dette er et altfor stort beløp i forhold til hva mindre lag og foreninger får.

Mathis Nilsen Eira

Mathis Nilsen Eira stiller seg kritisk til FeFos pengebruk.

Foto: NSR

Han reagerer på organisasjonens pengebruk. Nå krever han at styret behandler alle søknadene og at et landsomfattende forening ikke bør få så mye av FeFos midler.

– Et så stort landsomfattende forening burde ikke få så mye midler som er avsatt til lokale lag som gir små bygdesamfunner aktivitetstilbud. Derfor vil jeg nå forlange at styret heretter behandler søknader til grønne midler og ikke administrasjonen som nå, sier Eira.

Han vil også endre retningslinjer slik at tildelingskravende blir tilpasset mindre lag og foreningers aktiviteter.

Styret bestemmer

FeFos direktør, Jan Olli, sier at det til enhver tid er styret som bestemmer hvordan retningslinjer skal være og hvis Eira forlanger endringer, så er det styret som bestemmer hvordan endringene skal være.

Prosjektleder Jan Olli

FeFos direktør Jan Olli mener at styret bestemmer hvordan pengene skal tildeles.

Foto: Piera Balto / NRK

-Når styret vedtar retningslinjer, både for tildelinger av midler eller hvordan administrasjonen skal saksbehandle, så er administrasjon pålagt å følge disse, sier Olli.

Norges Jeger og Fiskerforbund er for folk flest

Informasjonssjef i NJFF, Espen Farstad forstår ikke kritikken mot tildelingene av grønne midler til sine foreninger.

Espen Farstad

Espen Farstad i Norges jeger og fiskerforbund forstår ikke kritikken av pengetildelingene.


-Våre aktiviterer er jo helt i tråd med FeFo ønsker og derfor er det ikke urimelig at vi får midler til å fremme tiltak til folk flest, sier Farstad.

Han vet ikke om kritikken mot NJFF henger igjen fra behandlingen av Finnmarksloven og hvor NJFF gikk kraftig i mot etableringen av FeFo.

- Jeg kan ikke svare på det, men da Stortinget vedtok Finnmarksloven og etableringen av FeFo, opphørte vår motstand mot det. Nå vil vi ha et nært samarbeid med FeFo, sier Espen Farstad.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK