Hopp til innhold

Viser 100 års kamp for naturen

I 100 år har Norges Naturvernforbund kjempet for å bevare naturen. Tirsdag åpner biblioteket i Kirkenes en trippelutstilling, der Naturvernforbundet viser sin 100 årige kamp ved hjelp av bilder.

Hundre år for norsk natur

I hundre år har Norges Naturvernforbund jobbet for norsk natur. Illustrasjonsbilder av hvordan dette har pågått vil vises på en utstilling i Kirkenes fra tirsdag. (NRK har fått tillatelse til å publisere tre av bildene fra utstillingen.)

Foto: Norges Naturvernforbund

– Hensikten med utstillingen er å vise hva Naturvernforbundet har jobbet med i de 100 år det har eksistert, forteller styremedlem i Natuvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen.

Det er laget en billedutstilling som illustrerer 16 arbeidsområder.

– En evig kamp

Oppigjennom tiden har Naturvernforbundet vunnet noen slag i kampen om naturen, men kampen er på langt nært over.
– Det er en evig kamp. Det som er viktig å få fram, er at i denne kampen, så må forvaltningen, kommuner, fylke, stat – ta ansvar og ikke bare overlate til noen andre å snakke for naturen. Det må forvaltningen ta et større ansvar for enn de gjør i dag, mener Reinholdtsen.

Det er en evig kamp. Det som er viktig å få fram, er at i denne kampen, så må forvaltningen, kommuner, fylke, stat – ta ansvar og ikke bare overlate til noen andre å snakke for naturen.

Gunnar Reinholdtsen


Hva mener du har vært den viktigste seieren til Naturvernforbundet i løpet av de hundre årene?

– Det er mange ting man har jobbet med, og det har vært forskjellig fokus til forskjellig tid. Og så er det slik at en seier, er aldri en seier. Selv om man har vunnet et slag, så kan det komme tilbake, for eksempel om man har vernet et vassdrag, så kommer det tilbake og skal verne på nytt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skogvern

Skog- og naturmangfold har vært og er veldig viktig for Naturvernforbundet.

Foto: Norges Naturvernforbund

– Altakampen et vendepunkt

Selv om naturengasjementet er noe man ikke kan gi slipp på, så er det en spesiell sak Reinholdtsen mener har betydd mye.

– Jeg vil nevne Altakampen som et vendepunkt i kampen for natur. Slaget tapte man, men det var en viktig seier i krigen, fordi at man fikk gjennomslag for at naturverninteresser skulle høres. Man fikk retten til å bli ansett som en interessepart.

Gunnar Reinholdtsen og Svein Lund

Styremedlem i Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen, mener at Norge har en lang vei å gå for å nå klimamålene. I bakgrunnen er Svein Lund som er leder for lokallaget i Kautokeino.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

I tillegg mener naturforkjemperen at i saken om Lofoten har det vært tre viktige seiere.

– Men vi har ikke vunnet enda, de kommer nok til å presse på. De vi kjemper imot er så store, det er så store økonomiske interesser, så de kommer nok ikke til å gi seg, spår Reinholdtsen. Det er seiere, men krigen er ikke vunnet.

Klimautfordringene viktigst

Det er ikke bare kampen for gyteområdene i Lofoten, som Naturvernforbundet må kjempe. Fremover venter store utfordringer.

Jeg vil nevne Altakampen som et vendepunkt i kampen for natur. Slaget tapte man, men det var en viktig seier i krigen, fordi at man fikk gjennomslag for at naturverninteresser skulle høres.

Gunnar Reinholdtsen

– Det som gjør det så vanskelig er at det er to store kamper, som delvis er i konflikt med hverandre. Det aller viktigste er klimaendringene. Kampen for å få stoppet de utslippene som akselererer klimaendringene, det er blant annet derfor vi jobber så hardt mot olje i nord. Det andre er naturmangfold, og der er det jo sånn at enkelte av de tiltakene man vil gjøre for å berge klimaet går utover naturmangfoldet. Så man må gjøre en avveininger fremover. Men de to områdene er forferdelig viktige for oss fremover.

Reinholdtsen mener at verden og Norge skulle vært kommet mye lenger når det gjelder internasjonale forpliktelser og avtaler som er inngått i forbindelse med klimaendringene.

– Når det gjelder naturmangfoldet, så er det sånn at på jorda så taper man arter i en hastighet som er tusen ganger større enn det som har vært normalt, forteller han.

Trippelutstilling

I tillegg til Naturvernforbundets utstilling, så har Bioforsk og Fylkesmannen i Finnmark en utstilling som heter «Fennoskandias Grønne Belte». Der vil man få vite mer om blant annet fascinerende fuglerike våtmarksområder i Pasvik, spesielle turistmål i Lappland, den samiske kulturarven, og de unike mineralene på Kolahalvøya.

Den tredje delen av trippelutstillingen er nylansering av en bokklassiker. Vigdis Våvang presenterer ny utgave av J.A. Friis fantastiske reiseskildring fra nordområdene i 1867. Den gang ukjent land, i dag et av verdens mest betydningsfulle interesseområder. Et viktig historisk dokument med bilder og kart, som nå kommer i moderne språkdrakt.

Utstillingen åpnes på Kirkenes bibliotek tirsdag 29. juli klokken 1300.

Kjemper for oljefri natur

For å få ned klimagassutslippene må mindre olje utvinnes mener Reinholdtsen.

Foto: Norges Naturvernforbund

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.