Hopp til innhold

– Lengre responstid for politiet

Fungerende politimester i Øst-Finnmark politidistrikt sier at den høynede terrorberedskapen går utover vanlig politiarbeid.

Bevepnet politi ved tollstasjonen i Karigasniemi

Bevæpnet politi må fortsatt sjekke de som kommer til Norge blant annet via tollstasjonen i Karigasniemi.

Foto: Aslak Ilkka Niittyvuopio / NRK

Laila Søndrol

Fungerende politimester Laila Søndrol.

Foto: Politiet

– Øst-Finnmark politidistrikt har nå kort responstid på en mulig terrorhandling. Vi har fortsatt opprettholdt de tiltakene som ble iverksatt i går med skjerpet grensekontroll både når det gjelder den norsk-russiske grensa og grenseovergangene Norge-Finland. De vil bli opprettholdt inntil videre, opplyser fungerende politimester Laila Søndrol.

PST gikk i går ut med informasjon om at de har mottatt informasjon om at noen planlegger å gjennomføre en terroraksjon mot Norge. Derfor er det innført økt beredskap ved alle grenseovergangene til landet.

– Av operative hensyn kan jeg ikke si noe mer detaljert, hverken om de prioriteringene vi gjør eller antallet mannskaper vi har ute, understreker Søndrol.

– Tilbakekalt politifolk fra ferie

Terrortrusselen mot Norge har ført til at flere politifolk er tilbakekalt fra ferie.

– Den økte terrorberedskapen løses med våre egne ressurser innad i distriktet, forklarer Søndrol.

Den fungerende politimesteren sier at det ikke er noe grunn for folk å være redd.

– Mitt råd til publikum er at med mindre vi får inn mer informasjon enn den vi besitter i dag, så ønsker vi at distriktet skal benyttes på en god og normal måte. Arrangementer skal gå sin gang og det er per nå ikke grunnlag for å be publikum om å ta noen spesielle forhåndsregler. Men vi oppfordrer folk om å være årvåkne. Dersom man ser noe mistenkelig så må man varsle ifra til politiet, anmoder Søndrol.

Den økte beredskapen vil imidlertid gå utover beredskapen og responstiden til politiet i øvrige samfunnsforhold.

– De fleste ressursene våre er nå prioritert inn mot denne terrortrusselen og den skjerpede grensekontrollen. Derfor kan jeg ikke utelukke at det kan bli en noe lenger responstid på en del hendelser til politiet, sier Laila Søndrol.

– Få aktuelle terrormål i Nord-Norge

Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Marcus Buck, mener det er ingen grunn til å frykte terrorangrep mot Nord-Norge.

– Vi har veldig få mål som er aktuelle her. Det er nok heller de symboltunge målene sørpå, som regjeringsområdet og lignende. Det er liten grunn til å frykte at dette skal skje i Nord-Norge, sier Buck til NRK.

Et av hans fagområder er etnisk terrorisme, og Buck han tror advarsler som den PST har gått ut med torsdag, også vil bli mer vanlig i fremtiden.

– Vi kan vente at det vil skje hyppigere etter hvert som vi vet om flere nordmenn som har vært involvert i terrorvirksomhet og terrornettverk i Midtøsten, forteller Marcus Buck.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK