Hopp til innhold

Tanabarn dropper laksefisket, men ikke svenske Vincent (7)

– Jeg var fem år da jeg tok min første laks, forteller den erfarne laksefiskeren fra Uppsala.

Vincent Persson fra Uppsala i Sverige er bare sju år, men er på sin åttende laksefiskeferie i Tana.

Vincent Persson fra Uppsala i Sverige fisker laks like ovenfor Tana bru. VIDEO: Eilif Aslaksen

Johan Persson

Johan Persson fra Sverige synes det er rart at flere lokale barn og unge ikke fisker i Tanaelva.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Vincent Persson (7) er på sin åttende laksefiskeferie i Tanaelva. Pappa Johan er på sin 22. og mamma Pia er på sin 19. tur til den berømte og sagnomsuste elva i Finnmark.

– Han var bare fem uker gammel da han kom hit første gang, forteller Johan til NRK.

Ser færre lokale barn og unge

Hver eneste sommer har familien kjørt fra Uppsala som ligger like nord for Stockholm, og til Tana for å fiske laks i elva, røye og ørret på vidda og torsk og sei i fjordene i Øst-Finnmark. Her bor Persson-familien i fem uker.

– Nå har Vincent alle muligheter til å fortsette med laksefisket her i Tana etter hvert som han blir eldre. Vi mener det er viktig at barn får være mest mulig ute i naturen. Her i Finnmark hvor naturen er helt unik og med alle de fantastiske gjestfrie menneskene, er mulighetene gode, sier Johan Persson.

I løpet av de 22 somrene han har vært i Tana har han registrert at det stadig har blitt færre lokale barn og unge med fiskestang.

– Vi har ofte tenkt på dette, og synes det er trist, sier Persson til NRK.

– En kultur kan forsvinne

Samme har mange i Tana innsett. Derfor arrangerte bygdelaget i bygda Hedegohpi for første gang en kurskveld.

– Jeg synes det er trasig at barna ikke lenger trekker ned til elvebredden. Laksefisket og aktiviteten rundt det er vår egen kulturarv som dessverre er i ferd med å forsvinne. Det samme gjelder språket og de samiske benevnelsene og uttrykkene i forbindelse med laksefiske, sier Oskar Trosten til NRK.

Artikkelen fortsetter under videoen

Bygdelag i Tana vil lære barn om laksefiske og aktivitetene rundt fisket.

Oskar Trosten tok med seg barna i elvabåten for å vise hvordan man dorger. VIDEO: Eilif Aslaksen

Selv fisker han med stengsel i elva. Av og til dorger han med elvebåten også. Han er usikker på hvorfor utviklingen har gått den veien.

– Kanskje sover vi som er foreldregenerasjonen i dag. Mange foreldre er i full jobb og er kanskje for slitne til å fiske laks i elva. Dette er ikke noe man kan lære seg i løpet av en tur eller to. Derfor er det bra at barna ser ut til å være interessert i dette, og da er det jo fortsatt et håp, sier Trosten.

Under kurskvelden fikk barna se hvordan man sløyer og deler en laks. Hvordan man spikker en spiddepinne slik at fisken ikke faller av, fikk barna prøve seg på. Og selvsagt ble det fersk tanalaks på bålet.

Vincent Persson

Vincent Persson har fått laks i Tanaelva, men bare den ene så langt. – Det føltes spennende, sier han.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi satser på mye kos samtidig som barna lærer seg ordene og uttrykkene. Nå håper vi på at flere begynner å fiske, sier Marianne Johnsen som er bygdelagsleder.

– Foreldrene har ansvaret

Oskar Trosten fra Tana synes de tilreisende fiskerne er mye flinkere enn de lokale foreldrene til å lære barna aktiviteter rundt fiske.

– Når man registrerer dette blir ekstra ille, sier han.

Svenske Johan Persson synes det er prisverdig at noen har tatt initiativ til kvelder som dette.

– Det er jo foreldrene sitt ansvar at barna blir aktive i naturen. Dessverre er det slik i den vestlige verden at barna sitter foran pc`er, sier han.

For Vincent var det en stor opplevelse å få sin første tanalaks som femåring.

– Jeg har ikke fått noen etter det, men har fått både harr og ørret. Ellers løper jeg rundt og leker på steinene mens Johan og Pia fisker. Her er det godt å være, forteller 7-åringen.

Selma Johnsen

Ni åringen Selma Johnsen var et av barna som deltok på kurset.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK