– Det er helt fantastisk å jobbe med disse filmprosjektene. Egentlig kommer jeg fra langfilmverdenen. Jeg har ikke gjort særlig mange kortfilmer. Derfor er opplegget rundt filmene lagt opp som om det skulle være en langfilm. Det er bare at hver film kommer inn med hver sin produsent, regissør og fotografer. Derfor føles det fantastisk kult, og nå er vi i gang, sier executive producer Marie Lagerkvist.
Lagerkvist er fra Västerås i Sverige og har i årevis jobbet som produksjonskoordinator, produksjonsleder, statistkoordinator, regiassistent, med mere.
Som produksjonsleder har hun filmer som «Kronjuvelerna» (2011), «Snabba cash» (2010), «KronPrinsen» (tv-serie - 2008), «Kid Svensk» (2007) på CVen. Hun har også jobbet med en rekke filmer som blant annet line producer, regiassistent og produksjonskoordinator.
Lagerkvist hadde også en finger med i produksjonen av Nils Gaups seneste film «Glassdukkene».
– Det er en tilfeldighet at jeg ble med i dette prosjektet. Det har vel med det å gjøre at jeg har jobbet sammen med Nils Gaup. Det var nemlig han som anbefalte meg til prosjektet. Det er nok derfor jeg har havnet her. Jeg har lenge vært fascinert av det samiske. Derfor er jeg veldig stolt over å få være med på dette, sier Lagerkvist.
– Hollywood i mini-format
De sju samiske filmene skal produseres av et filmteam bestående av filmarbeidere fra filmbransjen i nord.
Hver film har ulike regissører og produsenter. Marie Lagerkvist fra Sverige er engasjert som executive produsent og Nils Gaup er mentor for manusutvikling og regi til det store filmprosjektet.
– Buletjávri i Kautokeino er ikke lenger bare et Hollywood i mini-format, fordi denne sommeren har staben vokst betraktelig. Vi har en stab på rundt 25 personer. I tillegg kommer alle skuespillerne som er med i hver av de sju filmene. Det betyr at vi er ganske mange som deltar i de ulike prosjektene fram mot høsten. Totalt blir vi cirka 50 personer, anslår Lagerkvist.
Det er Internasjonalt Samisk Filmsenter i Kautokeino som har hovedansvaret for prosjektet, som har et totalbudsjett på 6,2 millioner kroner.
– For oss som ikke bor her oppe er Kautokeino eksotisk. Naturen er spennende og historiene i filmene har tilknytning til det samiske på et eller annet vis, forklarer Lagerkvist.
Action på vidda
Farlig haiketur, utroskap, utilnærmelig kjærlighet og magiske krefter.
Alt dette skal festes på film de kommende ukene i Kautokeino i en serie kortfilmer.
Aldri før er det spilt inn så mange filmer på vidda samtidig. Denne uka inntas Kautokeino av filmarbeidere fra hele det nordlige Norge og Sverige.
Internasjonalt Samisk Filminstitutt har initiert en serie med sju kortfilmer av de fremste samiske filmtalentene, kalt SAMI FILM LAB. Samme filmteam skal gjøre alle filmene og prosjektet er et stort kollektivt løft for samiske filmtalenter.
11. juni er første opptaksdag for den første av de kortfilmene som spilles inn i Kautokeino. Opptakene ble startet grytidlig om morgenen i dag. I filmen er all dialog selvsagt på samisk.
Vil skildre barn og far relasjon
Regissør Egil Pedersen har nettopp begynt å filme"Giksašuvvon ealli" (Det syke dyret) og historien er om en liten kjernefamilie som består av mor, far og datter. Moren har vært syk lenge, men ingen snakker om det.
– Far og datter har et nært forhold, men forholdet mellom de to endrer seg i løpet av en dag, forteller Pedersen. Han vil skildre relasjonen mellom far og datter og om hvor skjørt det kan være når uforutsatte hendelser kan være ødeleggende.
Hvordan er det å være på filmsett i Kautokeino med en stab på ca. 25 personer?
– Det er godt å være her. Filmen min er fullfinansiert og vi har mange dyktige fagfolk rundt oss. Dette er et samarbeid som gir oss en unik filmutvikling.
Pedersen forteller at forskjellen er stor fra hans tidligere filmprosjekter til hans nyeste kortfilm. Før måtte han gjøre alt sjøl - være regissør, produsent, kostymeansvarlig og nå har han friheten og muligheten kun til å være regissør.
Vil oppdage mange nye talenter
Produsent Mathis Ståle Mathisen i Rein Film AS, basert i Alta tror at Kautokeino kommer til å merke at masse filmfolk har kommet til bygda.
- Vi får vist Kautokeino i nåtid gjennom film fra juni og til september. Vi kommer til å være i nærområdet, så både butikker, overnattingsplasser og kafeer kommer til å se oss ofte.
Mathisen tror at man i den her perioden vil utvikle nye talenter innen film.
– Jeg er produsent i filmen til Egil Pedersen og synes at han har skrevet et veldig bra og sterkt manus. Han er en spennende filmskaper, så jeg håper at vil lykkes med prosjektet, sier Mathisen.
Lagerkvist sier at de tar sikte på å gjøre størstedelen av etterarbeidet her oppe i Nord-Norge. Når vi er ferdig med innspillingene, så vil det fortsatt være igjen folk som jobber med prosjektene når det gjelder lyd, bilde, filmbearbeidelsen og etterarbeidet, forklarer Lagerkvist.
Et modig filmskred
Direktør Anne Lajla Utsi på Internasjonalt Samisk Filminstitutt kaller prosjektet "et modig filmskred"- som vil gi et positivt løft for hele det samiske filmmiljøet.
– Det kjennes godt å se at de urealistiske og vanskelige målene som vi hadde for 1,5 år siden blir nå realisert. Vi har klart å fullfinansiere alle filmprosjektene og tre av prosjektene har fått støtte fra Norsk Filminstitutt, sier en glad direktør - som også er tidligere filmskaper.
Hun er svært fornøyd med manusene og forteller at regissørene har fanget gode historier fra samisk samtid. De fanger opp historier fra dagliglivet og retter ikke blikket "bare bakover" til historisk tid og historiske fortellinger.
– Mange av filmene kan bli gode- vi har unge utdannede regissører som våger å ta opp taubelagte temaer og slike historier trenger vi, sier Utsi.
Her er opptaksplanen:
11.-13. juni – Egil Pedersens (fraTana) «Giksašuvvon ealli» (Det syke dyret)
13.- 16.juni - Silja Somby "Áhkku ja Áile"
23.-25.juni - Ann Holmgren "Edith og Aloshja"
27.-29 juni - Marja Bål Nango "Hilbes biigá"
7.-10 sept - Elle Marja Eira "Iđitsilba"
14.-17 sept - Per Josef Idivuoma "Ellos Sápmi"
Elle Sofe Henriksen - "Sámi Boja" er innspilt våren 2014.
Samarbeidspartnere og finansiører er Nord-Norsk Filmsenter, Filmfond Nord, Innovasjon Norge, Sparebanken Nord-Norge kulturnæringsstiftelsen, Sametinget, Norsk Filminstitutt og Svensk filminstitutt.
Filmene skal distribueres internasjonalt. Dette vil etter alt å dømme føre til at Kautokeino og samisk film vil bli lagt merke til når sju kortfilmer fra området spres verden over.