Hopp til innhold

423 pasienter tatt sitt eget liv på fire år

Minst 423 pasienter har siden 2010 tatt sitt eget liv mens de fikk behandling i psykisk helsevern, viser en gjennomgang som Adresseavisen har gjennomført.

Gransker sykehjem

Bildet har ikke sammenheng med saken, illustrasjonsfoto.

Foto: Petter Strøm / NRK

Adresseavisen har fått innsyn i 32 omfattende tilsynssaker fra samme fireårsperiode der pasienter som har vært under behandling i psykisk helsevern har tatt livet sitt.

Gjennomgangen avdekker alvorlig systemsvikt og de samme feilene gjøres igjen og igjen, både ved de samme helseforetakene og over tid ved ulike behandlingssteder.

I en tredel av sakene har pasienten tatt sitt eget liv inne på sykehuset, skriver Adresseavisen.

Selvmordsrisikovurderinger

Den vanligste feilen er at det ikke gjøres selvmordsrisikovurderinger. Pasienter har ikke fått tilfredsstillende diagnostisering og behandling, og nødvendige tester har ikke blitt tatt. Innlagte pasienter har ikke fått nødvendig tilsyn.

Pasientjournaler har manglet dokumentasjon og utgjør derfor en risiko fordi andre behandlere ikke har fått oversikt over sykdomsbildet. Mangelfull kunnskap om depressive tilstander er også en systemfeil som går igjen, og i flere av sakene har de etterlatte opplevde at de har fått dårlig oppfølging.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyns sier det er en vesentlig samfunnsutfordring å forebygge selvmord og lære av de feilene som går igjen. Han slår fast at myndighetene ikke er fornøyd med at feil går igjen og beklager sterkt at pasienter under behandling tar sine egne liv. (©NTB)

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen