Hopp til innhold

– Publikum vil garantert flire av dette stykket

Det sier skuespiller fra det samiske nasjonalteateret Beaivváš, som er med i stykket «1814 – En western fra vidda».

Egil Keskitalo (Piera) ja Iŋgor Ánte Áilo Gaup (Juhán).

Egil Keskitalo sier at publikum kommer garantert til å flire av stykket.

Foto: Siljá Somby

Beaivváš samiske nasjonalteater har sammen med Statsteatret og Rogaland Teater laget teaterstykket «1814 – en western fra vidda». Dette teaterstykket er laget med en humoristisk vri.

1814-western fra vidda

Her fra stykket, '1814 – En Western fra vidda'.

Foto: NRK Sápmi

– Stykket handler om hvor samene befant seg etter 1814, når grunnloven kom. Det handler også om hvorfor samene ikke var nevnt i den første grunnloven. Befolkningen nord for Trondheim var ikke nevnt i det hele tatt i grunnloven. Det er en viktig forskning som vi har gjort i forbindelse med opprettelsen. Så vi har prøvd å lage et humoristisk stykke, sier Keskitalo.

Garanterer latter

Keskitalo garanterer at publikum vil få et latterkick.

– De kommer til å flire masse, jeg tror ikke publikum har dratt hjem og blitt fornærmet eller støtt av stykket. Jeg tror stykket tiltrekker publikum, de får se all dramatikken som vi har tatt opp i stykket, det er et veldig spesielt teaterstykke, sier han.

Utsolgte billetter

Keskitalo sier at billettene til stykket har vært utsolgt, og at de har satt opp ekstraforestillinger.

– Det har vært helt stappfullt under forestillingen, det har vært utsolgt. Så vi har satt opp en ekstra forestilling på onsdag i Stavanger, forteller han.

Keskitalo er den eneste skuespilleren fra Beaivvaš, og sier at det er litt spesielt.

– Det er veldig spesielt å være den eneste fra Beaivvaš Sámi teáhter. Jeg tror vi har laget et stykke som tiltrekker publikum, spesielt nordmenn som kanskje ikke vet så mye om samisk historie og grunnlovens historie, sier han.

Vil nå et annet publikum enn det samiske

Keskitalo sier at ved å samarbeide med andre teatre, så prøver de å nå et annet publikum enn det samiske.

– I år så har vi reservert våre oppgaver, slik at vi kan samarbeide med andre teatre. Vi har hatt tre større prosjekter, blant annet med det finske nasjonale teateret og Kiruna Samisk teater. Så vi prøver å nå et annet publikum enn det samiske.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK