Hopp til innhold

Beklager homsediva-status

Olga Solyanik beklager torsdag sin egen Facebook uttalelse om en kjent samisk stylist.

Erlend Elias Bragstad.

Erlend Elias Bragstad følte seg mobbet av en Facebook-status publisert tidligere denne uken. Nå beklager skriverem dette.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det var etter en tur ut med sin mann 1. påskedag at Solyanik smelte inn en Facebook status som fikk mange til å reagere:

"Hvorfor stygge folk har så stygge uttallerser. Liksom proiminerte samiske designere sedner oss til helvete fordi vi har ikke tilffredstilt drikkekrav til en homsediva. For øvrig elsker jeg homser! Både samiske, norske, russiske osv. så lenge de klarer botoxen til å komme på en riktig plass:) Elsker botoxen min også. Men det er ikke alle som klarer å få det til riktig:) he he. Men vi støtter folk som er litt handikap"

– Jeg mente det ikke sånn

Statusen ble fjernet etter fire timer, men mange rakk å reagere. Så også den kjente stylisten Erlend Elias Bragstad, som følte seg direkte mobbet.

Det kokte helt over for kvinnen, som er gift med produsenten for musikkfestivalen, da noen skal ha snakket stygt til hennes mann.

– Jeg ble skikkelig sint fordi mannen min ble grovt sjikanert, sier Solyanik til NRK Sápmi.

Bakgrunnen til denne denne påståtte sjikanen forklarer designer Anne Berit Anti på følgende måte.

- Jeg møtte produsentgruppen på et utested dagen etter. Der fikk jeg høre at «homsediva» Erlend Elias Bragstad ikke lenger var velkommen på deres arrangementer fordi han var så kravstor. Da ba jeg dem om å reise en viss plass, sier Anti.

Etter denne diskusjonen kom Solyanik med sin Facebook oppdatering. Dette går hun nå ut og beklager. Grunnen til sinnet er at en samisk designer skal ha bedt mannen hennes om å reise en viss plass.

I ettertid skjønner hun at folk reagerer sterkt på statusen, særlig når «homse» ble oppfattet som et skjellsord. Jeg mente det ikke sånn.

Det var heller ikke meningen at stylist Erlend Elias Bragstad skulle blandes inn i dette, reaksjonen kom på grunn av utspill mot hennes mann.

Hør saken her:

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.