Hopp til innhold

Fornorsket versjon av samisk stedsnavn

Den nye tunnelen i Alta kan få et navn som er en norsk versjon av det samiske navnet Sáhkobátni. Mange blandt den samiske befolkningen reagerer på det.

"Sakkobanetunnelen" - "Sáhkobátnitunnelen"

Den nye tunnelen mellom Kvenvik og Kåfjord i Alta kommunekan få en fornorsket versjon av det samiske navnet Sáhkobátni, som er det opprinnelige navnet på fjellet som tunnelen går igjennom. Dette er det mange blandt den samiske befolkningen som reagerer på.

Foto: Privat

Statens kartverk har foreslått å kalle opp tunnelen mellom Kvenvik og Kåfjord i Alta etter fjellet den går gjennom, som heter Sáhkobátni. Dette navnet er samisk, men på norsk folkemunne kalles fjellet for "Sakkobane".

Samene reagerer

Blandt den samiske befolkningen er det nå mange som reagerer på navneforslaget til tunnelen som ikke er det opprinnelige samiske navnet, men en tillaget variant som er tilpasset det norske språket. Av enkelte blir det kalt blandt annet "god gammeldags fornorskning" og respektløst overfor det samiske språket og samiske stedsnavn.

Mange er enige i at et stedsnavn skal brukes og skrives slik de er, og at man ikke skal begynne og endre på det.

Ikke kommunen som bestemmer

Kulturleder i kommunen, Tor Helge Reinsnes Moen, forteller at navnet enda ikke er endelig bestemt, og at denne saken skal legges frem igjen.

– Alta kommune er bare en av mange høringsinstanser i denne saken, så det er ikke vi som bestemmer dette, sier Reinsnes Moen til NRK Sápmi.

Det er Stedsnavnstjenesten for norske navn i Nord-Norge som anbefaler Sakkobane som skrivemåte når tunnelen skal navngis. Alta kommune har valgt å tilslutte seg det foreslåtte navnet Sakkobanetunnelen.

Kunne ikke bruke navnet som først var tenkt

Under byggeperioden ble den kalt Kåfjordtunnelen. Det viste seg senere at navnet ikke kunne brukes som offentlig navn fordi det allerede finnes en tunnel som heter akkurat det, som ligger i Kåfjord kommune i Troms.

Grunnen for at navnet ikke kan brukes en gang til var at det kan oppstå misforståelser ved eventuelle utrykninger, og det var Statens Vegvesen som gjorde kommunen oppmerksom på dette.

Nordlysportalen har også vært foreslått å kalle både tunnelen og den nye brua i Kåfjord. Men fordi en tunnel må ha nettopp ordet "tunnel" i navnet, var det likevel ikke aktuelt. Broen har derfor fått navnet Kåfjordbrua. Angående det endelige navnet på tunnelen blir det ikke bestemt ennå, men denne saken skal igjen til høring onsdag i neste uke.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.