Hopp til innhold

Avlyser påskereinkappkjøring

Den årlige reinkappkjøringen i Kautokeino på påskeaften avlyses – men i stedet for å se på – kan påsketuristene konkurrere seg imellom.

Reinkappkjøring i Kautokeino 2008.

Den tradisjonelle reinkappkjøringen der reinsdyrene skal springe 1000 meter i Kautokeino blir i år avlyst på grunn av manglende penger. I stedet vil det arrangeres en konkurranse for turister.

Foto: Johan Mathis Gaup

Duottar Hearggit skulle arrangere reinkappkjøringen. Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki er skuffet over Sametinget og Kautokeino kommune.

– Vi får ingenting i støtte fra hverken Sametinget eller kommunen. Dermed har vi ikke råd til å arrangere reinkappkjøringen, forteller den fortvilede arrangøren.

Deltatt i 30 år

Sokki har selv i 30 år deltatt under reinkappkjøringen hvert år på påskeaften i Kautokeino.

– Så det er klart man har blandede følelser, hva det føles merkelig, hva skal jeg finne på denne lørdagen?, spør Sokki oppgitt.

Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki

Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki er oppgitt over at foreningen hans ikke får støtte til å arrangere den årlige reinkappkjøringen i Kautokeino i påska.

Foto: Åse Pulk/NRK


Flere tv-selskap, deriblant TV2, hadde ifølge Sokki forespurt om å få filme reinkappkjøringen påskelørdag. Nå har han altså måttet si nei til dem.

Redd for at dette betyr slutten for reinkappkjøringen

– Jeg synes rett og slett det er dårlig av Kautokeino kommune og Sametinget at de ikke støtter løpet økonomisk. Det er jo reinkappkjøringen som har gjort Kautokeino ikonisk i påskesammenheng, uten det, har vi da noe spesielt å tilby? Og med tanke på at reinkappkjøringen skulle dekkes av TV så ville det vært gratis reklame for Kautokeino.

Påskens reinkappkjøring bringer inn viktige billettinntekter til Duottar Hearggit, som gir dem midler til å drifte resten av året. Nå er Sokki usikker på om de vil klare seg.

I tillegg skulle de feire 60 års jubileum i forbindelse med konkurransen påskeaften, det blir dermed ikke noe av det heller.

Besluttet å ikke innvilge penger

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) forteller at Sametinget har gitt støtte til flere av reinkappkjøringens arrangementer. Senest den som ble arrangert dagen før palmesøndag.

– Vi har påpekt at foreningene må samordne terminlistene sine for å få støtte i påska. Det har de ikke gjort, derfor støtter vi ikke løp som legges til samme dag, forklarer Olsen.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) forteller at siden de to reinkappkjøringsforeningene ikke har samordnet konkurransene sine så valgte de å ikke støtte påskearrangementet i år.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Duottar Hearggit hører inn under Sámi Heargevuodjin-lihtu (Samisk Reinkappkjørings-forening). Mens Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi (Kautokeino Reinkappkjøringslag) hører inn under SVL-N (Sámiid Valaštallan Lihttu, Samisk idrettsforening).

De to reinkappkjøringsforeningene arrangerer separate konkurranser. Begge disse foreningene får årlig fast støtte fra Sametinget.

Arrangerer konkurranse for turister

Det blir det likevel en form for reinkappkjøring påskeaften, utenat de profesjonelle reinsdyrskjørerne deltar.

Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi arrangerer nemlig reinkappkjøring der turistene får konkurrere seg imellom.

– Vi har ikke fått tak i tidtaker-buss, derfor har vi besluttet å arrangere en konkurranse for turistene. Der det blir manuell tidtaking og premierer til de beste, røper sekretær for Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi Brita Inger Eira.

Hun forteller at TV2 også har tatt kontakt med dem, og har bekreftet at de skal komme for å filme mens turistene konkurrerer i reinkappkjøring.

Heller ikke dem får støtte fra Sametinget og Kautokeino kommune til å arrangere påskas arrangement. NRK har foreløpig ikke fått kontakt med Kautokeinos ordfører Klemet Erland Hætta, men ifølge Henrik Olsen i Sametinget, så kjører Kautokeino samme linje som Sametinget.

Nemlig at de to foreningene sammen må koordinere konkurransene sine.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.