Hopp til innhold

- Slag i trynet på pasienter

Kommune- og fylkespolitiker for Venstre, Trine Noodt, mener det er noe alvorlig galt med sykehusstrukturen i Finnmark, når pasienter kan risikere å måtte reise i tre dager for en legetime ved Hammerfest sykehus.

hammerfest sykehus

Hammerfest sykehus.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Igjen blusser debatten om sykehusstruktueren i Finnmark opp. Bakgrunnen denne gangen er Helse Finnmarks innstramming i bruk av taxi for pasienter som ikke rent medisinsk har behov for det. For noen pasienter kan det i verste fall bety en reise på 3 dager for en times legetime.

Trine Noodt

Venstres Trine Noodt mener man må ha et alternativ til Hammerfest sykehus.

Foto: Robin Mortensen

– Det høres jo helt uholdbart ut med tre dager reise for en legetime, og det viser jo bare at sykehusstrukturen ikke er til beste for pasientene, sier venstres fylkestings- og kommunepolitiker Trine Noodt.

Ordner seg som oftest

Marit Kristine Hætta Sara er en av mange fra Kautokeino som har behov for sykehusbesøk i Hammerfest. Hun forteller om tilfellet med tre dagers reise for sykehusbesøk. Hun fikk time i Hammerfest på tirsdag. Fordi hun ikke hadde rekvisisjon, fikk hun beskjed om at hun måtte ta bussen.

Kommunikasjonsrådgiver ved Finnmarkssykehuset Eilert Sundt sier at når det gjelder pasienter i Kautokeino spesielt, så har de en avtale om at det går maxitaxi med pasienter mellom Kautokeino og Hammerfest nesten daglig.

Den er først og fremst beregnet for pasienter med medisinsk behov for transport med taxi, men hvis det er ledige plasser i den så kan den fylles andre pasienter som ellers hadde måttet ta buss.

«Det betyr at vi nesten alltid finner en løsning for pasientene, og det vil være bare i veldig sjeldne unntakstilfeller at noen trenger å overnatte både før og etter legetimen i Hammerfest», skriver Sundt.

Noodt mener dette ikke er holdbart.

– Det er ikke sånn det skal være, det skal ikke være pasientens problem.

Engasjerer flere

Også sametingspresident Aili Keskitalo lar seg engasjere av denne saken. På sin facebookside skriver Keskitalo:

«Man føler seg sjelden så liten som i samtale med Pasientreiser. Når man skal på sykehus er det fordi man har et helseproblem, kanskje med smerter og ubehag, og med en bakenforliggende angst om hva man skal oppleve og hvilke beskjeder man vil få. Det er uverdig at reisen skal bli en så stor tilleggsbelastning».

Aili Keskitalo på sykehjembesøk i Tysfjord

Sametingspresident Aili Keskitalo har følt seg liten i samtale med Pasientreiser. Her på sykehjemsbesøk i Tysfjord.

Foto: Sander Andersen

Trine Noodt mener man på kort sikt må ta tak i praksisen når sykehuset strammer inn på innvilgningen av transport. På lengre sikt mener Noodt man må få forandret på årsaken, som hun mener er en grunnleggende feil i sykehusstrukturen.

– Det er ikke holdbart at pasienter i Finnmark stadig vekk får slike slag i trynet. Vi hadde kommet bedre ut av det med et til lokalsykehus i Finnmark, blant annet på grunn av de klimatiske forholdene vi har.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK