Hopp til innhold

Skoleledelse med lovbrudd

En fersk tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Finnmark avdekker flere lovbrudd ved den Samiske videregående skolen i Karasjok.

Samisk videregående skole
Foto: Piera Balto / NRK

Kritikken rammer først og fremst skolens ledelse, men skolens styre går heller ikke fri, for styret har jo det overordnede ansvaret for drifta av skolen.

Temaet for tilsynet har vært skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Det er dette arbeidet som tilsynet har sett nærmere på, og resultatet må være graverende lesing for både rektor og skolens styre.


Her er noen av punktene som inngår i tilsynets påviste lovbrudd som tilsynet pålegger rettet innen 7. juni i år:

  • Skoleledelsen er ikke godt nok involvert i det daglige systematiske arbeidet.
  • Begrepet “krenkende atferd” har ingen felles forståelse:
    – Fylkesmannen vurderer at siden Samisk videregående skole i Karasjok ikke har hatt en prosess med sine ansatte om hva skolen legger i krenkende atferd, og kjenner lite til hva skolen egentlig legger i tolkningen av det.
  • Mange ansatte, ulike elever og ulike kontekster gjør at de ansatte tolererer krenkende atferd ulikt.
  • Fylkesmannen vurderer derfor at skolen ikke har gode nok rutiner for evaluering av skolemiljøarbeidet.
  • Tiltak for å forebygge det psykososiale skolemiljøet fins, men de er ikke godt nok systematisert. Skolens ledelse må ansvarliggjøre den enkelte ansatte, følge opp dette, og se til at de forebyggende tiltakene faktisk skjer på egen skole. Dette blir ikke gjort på Samisk videregående skole i Karasjok, slår rapporten fast.

Dømt rektor

Mannen som besitter rektorfunksjonen ved skolen, ble under elgjakta i 2012 anmeldt, og i fjor høst fikk han en dom mot seg i tingretten.

Der ble han dømt for å ha hatt «skremmende eller plagsom opptreden» ovenfor andre. Rektor ble i tillegg dømt for brudd på våpenlovens bestemmelser om forsvarlig oppbevaring av våpen. Dommen ble anket, men lagmannsretten opprettholdt dommen og straffeutmålingen, kr. 20 000,- i bot eller 15 dager i fengsel.

Skolens fagforeninger har tidlig i høst, sendt et brev til styret hvor de mener

Olav Sara Nikkinen

Lokalleder for Skolenes landsforbund i Karasjok, Olav Sara Nikkinen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

rektorens tilknytning til avsagt dom i tingretten, kunne være til skade for skolens omdømme.

Leder for lokallaget Skolenes landsforbund i Karasjok, Olav Sara Nikkinen, konstaterer at den dømte rektoren fortsatt sitter i rektor stolen og etterlyser tiltak og kontakt med styret:

– Jeg syns det er egentlig påfallende at ikke styrets leder, eller styret i sin helhet, tar dette her opp med fagforeningene slik at vi kunne diskutert oss fram til en god løsning både for rektor og for de ansatte ved skolen.

Jobber med saken

Styreleder, Anton Dahl, for de samiske videregående skolene i Karasjok og

Anton Dahl

Styreleder for de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, Anton Dahl.

Foto: NRK

Kautokeino, sier til NRK at styret jobber med saken, men da dette er en personalsak, vil arbeidet være unndratt offentligheten. Han vil ikke si noe om rektoren får fortsette i jobben.


Når du nå ser tilbake på saken, hvor riktig var det å la han fortsette i rektorstillingen mens saken verserte i rettsapparatet?

– Ja selvfølgelig, når vi ikke hadde noe avsagt dom på han, da skal det mye til for at man skal be en rektor slutte. Vi hadde ikke nok grunnlag for å gjøre det, og ikke har det vært så veldig snakk om det heller.

Men hadde det ikke vært mulig å få han omplassert inntil rettskraftig dom var avsagt?

– Vi har ikke sett det som en nødvendighet.

Justorgets anbefaling


Justorget.no mener arbeidsgiver har flere muligheter i en sånn situasjon:

– Dersom det er kurant for arbeidsgiver å finne en annen og mindre drastisk løsning enn suspensjon, vil ikke nødvendighetskriteriet være oppfylt. Et alternativ til suspensjon som arbeidsgiver må vurdere i forbindelse med nødvendighetskriteriet, er muligheten for midlertidig omplassering av arbeidstaker til annen stilling eller andre arbeidsoppgaver.

Men en slik omplassering har ikke vært en aktuell problemstilling for styret. Derfor har det heller ikke vurdert om suspensjon eller en permitering ville tjene saken.

– Ikke rettskraftig dom

NRK Sápmi har også tidligere forelagt spørsmålet til styreleder, Anton Dahl, om hva han akter å gjøre med rektoren mens saken hans befinner seg i rettsapparatet.

Svaret har begrenset seg til et utsagn om at «styret ikke kan gjøre noe så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom».

I påvente av endelig dom, har altså rektoren blitt sittende som leder ved skolen, og det har han også gjort selv etter at lagretten den 14. januar i år, avviste klagen og fastslo at dommen blir opprettholdt.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK