Hopp til innhold

Vil satse

– Jeg vil gjerne fortsette som bonde, sier Gjermund Skøyen Varsi fra Sirbmá i Tana. Han ønsker å ta opp lån for å renovere fjøset slik at det tilfredsstiller kravene til moderne melkeproduksjon.

Vil gjerne forsette som bonde

Gjermund Skøyen Varsi ser en trygg framtid i jordbruket.

Foto: Piera Balto / NRK

Dermed tilhører Skøyen Varsi den kategorien unge jordbrukere som Sametinget vil ha flere av.

Sametinget mener jordbruksnæringen er kommet i en bekymringsfull situasjon i løpet av de siste årene.

Mange slutter

I Finnmark er det en nedgang i antall bruk fra 2004 til 2013 fra 438 jordbruksbedrifter til 325 jordbruksbedrifter.
Det er en nedgang på 25%. I Troms fylke er nedgangen enda større fra 1462 bruk i 2004 til 1007 bruk i 2013, som utgjør 31%.

Kutt i støtten

Denne negative trenden vil Sametinget være med på å snu og i den forbindelse la Nærings- og kulturkomiteen fram en innstilling om innspill til årets jorbruksforhandlinger.
Innstillingen fikk sin tilslutning fra Sametingets plenum i går kveld. Sametingsråd, Silje Karine Muotka, sier Sametinget er redd for at Regjeringa vil kutte i støtteordningene.

– Fram til i dag, har Sametinget mottatt 4 millioner kroner i øremerkede midler

Sylvi Listhaug
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

til landbruksformål, sier Muotka med et håp om at tilskuddsordningen vil vedvare.

– Har særskilte tiltak

Da landbruksminister Sylvi Listhaug besøkte Karasjok for halvannen uke siden, hadde hun et konstaterende svar på følgende spørsmål om unges fremtidsmuligheter i Finnmark:

Hva tenker du om særskilte tiltak for yngre i Finnmark som vil etablere seg i landbruket?

– Finnmark har jo en rekke særskilte tiltak på landbrukssiden med en del høyere tilskudd, og jeg er opptatt av at vi skal ha landbruk i hele landet og da må det være differensierte satser i forhold til hvor i landet du er, svarte Listhaug.

Sikre rekrutteringa

Derfor foreslår Sametinget tiltak til årets jordbruksforhandlinger:

  • Stortingets produksjonsmål må også gjelde i samiske områder
  • Produksjonstilleggene må opprettholdes
  • Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre reduseres
  • Grovforbasert produksjon må prioriteres
  • Økt investeringsstøtte
  • Støtten via tilskudd økes med 10% i forhold til dagens nivå
  • Egen etableringspakke for unge
  • Gratis etableringskvote for melk
    – Raskere renovering med støtte fra Sametinget

    Vil renovere fjøset fra neste år

    Foto: Piera Balto / NRK

I 2013 ga Sametinget tilskudd til jordbruksformål for over 11 millioner kroner. 23 søkere fikk tilskudd til investeringer, hvorav 9 fikk kr. 600.000 i tilskudd.

Låner 3 millioner

– Dersom tilskuddet fra Sametinget på kr.600.000,- er tilgjengelig for meg, tar jeg et lån på opptil 3 millioner for å renovere fjøset.
Uten dette tilskuddet, vil jeg måtte gjøre arbeidet i to eller flere trinn for å klare det økonomisk, sier Skøyen Varsi.

Umoderne

I dag har bruket hans 32 melkekyr i et fjøs som ikke tilfredsstiller de fremtidige kravene blant annet til dyrevelferd. I Norge skal alle nye fjøs bygges som såkalte løsdriftfjøs.

Målet er å få plass til 45 melkekyr når renoveringa er ferdig, forteller Skøyen Varsi som er glad for at Sametinget involverer seg i landbruket.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK