Hopp til innhold

– Samiske språk krever innsats og vilje

Det sier professor i språkvitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes, i anledning FNs morsmålsdag som er i dag tirsdag.

Øystein Vangsnes

Øystein Vangsnes forteller at språk er med på å åpne dører til andre kulturer. Herunder de samiske språkene åpner dører til de samiske kulturene.

Foto: Lars Nes

– Det må stor innsats til for å beholde det samiske språket videre inn i framtiden, og heldigvis er det mange som jobber positivt for at det skal være tilfellet, sier Vangsnes.

Hvor viktig er det at de nære miljøene viser vilje til å lære seg samisk?

– Det er jo viktig, ikke minst for at en skal kunne ha ulike arenaer der samisk språk blir brukt, at det ikke er sånn at en automatisk må slå over på norsk fordi det er personer som ikke kan samisk.

Språklige arenaer


– Jo flere som lærer det, jo større er sjansene for at en kan ha ulike slike arenaer.

Det å ha ulike møteplasser, der samisk språk blir brukt er veldig viktig, ifølge språkprofessoren, og ikke minst for barn og unge som skal lære språket.

– Og så er det en viktig symbolverdi ved at flere lærer samisk – og gjerne også de som ikke har samisk bakgrunn selv, fordi det gir og en større symbolsk verdi til språket, legger Vangsnes til.

Språket åpner dører

Språk er kultur, og derfor er også det samiske språket en døråpner til den samiske kulturen. Vangsnes sier derfor at man blir stående utenfor om man ikke kan språket.

– Så er det også sånn at det er mye kultur knyttet til et språk, og det å lære seg samisk, gir og en annen tilgang til den samiske kulturen, som du ikke vil få uten å kunne språket.

Flere og flere samiskelever


I boka «Samiske tall forteller 6», står det at tallet på samiske elever i Norge var 58 % høyere i 2012 enn i 1990. Antall førstespråkelever var da på 593 mens tallet var økt til 940 i 2012.
Tall fra Wikipedia.org viser ellers at det er mange språk som går en dyster framtid i møte:

  • 6700 språk snakkes verden over. Halvparten av disse språkene står i fare for å forsvinne.
  • 229 språk er forsvunnet siden 1950.
  • 204 språk i verden blir snakket av mindre enn 10 personer.
  • 184 språk blir snakket av mellom 10 og 50 personer.

Hva slags betydning har det at FN har oppretta en egen morsmålsdag?

– Det viktigste er vel kanskje at en får til dette med morsmål på dagsorden. Det blir løftet opp som et tema, at språk betyr mer enn bare kommunikasjon, at språk og er et uttrykk for identitet, er en kulturbærer og at det fins mange forskjellige språk her i verden.

Noen mener at det norske språket er trua med blant annet anglifisering, hva sier du til det?

– Jeg vil bestride at norsk er trua på noen som helst måte. Norsk er blant de 100 største språkene i verden, og da snakker vi, av kanskje 7000 ulike språk, så er ikke norsk truet på noen som helst måte.

Samisk og de samiske språkene, er derimot i en helt annen situasjon, understreker Vangsnes. Professoren svarer på min «takk for intervjuet» på ekte samisk: – Ollu giitu dutnje.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK