Hopp til innhold

– Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda

Miljødirektoratets rolleblanding fyrer opp under lokale fiskeres tidligere kritikk mot direktoratets håndtering av Nussir-saken.

Knut Altmann

Knut Altmann er skeptisk til Miljødirektoratets håndtering av Nussir-saken. Her fisker han i Repparfjordelva.

Foto: Bente Bjercke

– Det er skitne triks som brukes. Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda, tordner Knut Altmann fra Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening.

Før han legger til at Miljødirektoratet nekter å se konsekvensene av sine handlinger.

– De overser fakta og fagkunnskap, som at gyteområdene i Repparfjorden er ikke kartlagt, og at strømmodelleringen er for dårlig. De vil ikke se konsekvensene for sjømatnæringa og reindrifta. Politikerne bør skjemmes over håndteringen av denne saken, sier Altmann.

Kritisk til sammenslåing

For ham nører habilitetsuroen opp under skepsisen mot sammenslåingen av de to direktoratene som i dag utgjør Miljødirektoratet.

Knut Altmann

Knut Altmann har svært liten tiltro til Miljødirektoratet etter at han har fått høre om habilitetsuroen. (Bildet er tatt i en annen anledning.)

Foto: Piera Balto / NRK

Han mener sammenslåingen har svekket hensynet til miljø og natur i Miljødirektoratets tilråding.


– Direktoratet for naturforvaltning gjorde en skikkelig og faglig jobb i Nussir-saken. Da sammenslåingen med det gruvevennlige Klif kom, ante jeg at det var ugler i mosen, sier Altmann.

– Tar faglige avveininger

Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, er ikke enig i at sammenslåingen svekker miljøhensynet i Nussir-saken.

Hun mener den har styrket kompetansen i direktoratet. Hambro forklarer at Direktoratet for naturforvaltnings tidligere høringsuttalelse til Klif vil bli en integrert del av et felles saksgrunnlag dersom Miljødirektoratet skal behandle Nussirs utslippssøknad.

– Jeg mener at vi ikke tar politiske vurderinger. Vi tar de faglige avveininger loven har satt oss til å gjøre, sier Hambro.

Hun vil ikke gå i detaljer om gyteområdene i Repparfjord, men utdyper hvilken oppgave Miljødirektoratet har i henhold til forurensningslovens system.

– All industrivirksomhet har en miljøeffekt

– Miljødirektoratet er satt til å vurdere om det skal gi tillatelse til forurensende virksomhet, som i utgangspunktet er forbudt. All industrivirksomhet har en miljøeffekt og trenger en tillatelse. Da er vår oppgave å veie de miljømessige ulempene tiltaket gir opp mot de samfunnsmessige fordelene som tiltaket gir, slik som sysselsetting og verdiskapning.

Hambro understreker at hensynet til Vannforskriften og Naturmangfoldloven også skal med i vurderingen. Dessuten er det direktoratets jobb å stille krav om utslippsbegrensende tiltak for virksomheten.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro (midten), er ikke enig i at sammenslåingen svekker miljøhensynet i Nussir-saken.

Foto: Bente Bjercke

Sikkerhetsventil

Enn så lenge ligger avgjørelsen i Nussirs plansak hos Kommunal- og moderniserings departementet. Derfor gjenstår det å se om Miljødirektoratet skal starte behandlingen av Nussirs utslippssøknad etter forurensningsloven.

– I slike store saker som det Nussir er, vil det være mange synspunkter. Om man er uenig i et vedtak etter forurensningsloven, ligger det en sikkerhetsventil i at man har klageadgang. Da kan saken bli løftet til politisk behandling i Klima – og miljødepartementet, sier Hambro.

Regner med at saken vil bli påklaget

Direktør Hambro utelukker ikke at partene i Nussir-saken vil ta i bruk denne sikkerhetsventilen.

– Jeg vil ikke bli overrasket om det skulle bli en klage i denne saken. Enten vi faller ned på den ene aller andre avgjørelsen.

Nylig uttalte næringsminister Monica Mæland (H) at hun ønsket en kjapp avgjørelse i Nussir-saken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke si noe om avgjørelsen i plansaken er nært forestående.

«Vi har fremdeles saken til behandling», skriver de i en e-post til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK