Duodjiutøvere får ikke godkjent regnskapene

Sametinget har brukt et eksternt regnskapsfirma til å se over regnskapene som duodjiutøverne har levert Sametinget.

Regnskapsfirmaet plukket ut ti tilfeldige driftsstøttemottakere for å vurdere innrapporteringen. Ni av disse ti duodjiutøverne hadde et regnskap å vise til.

Resultatet var at kun to av de ni regnskapene ble godkjent.

Beholde støtten

Det betyr i praksis at duodjiutøvere som har fått driftsstøtte av Sametinget ikke klarer å dokumentere hva de har brukt støtten til. Nå vurderer Sametinget å stoppe driftsstøttene.

Tirsdag møtte sametingsråd Silje Karine Muotka representanter for duodjiorganisasjonene for å drøfte denne utfordringen.

Spørsmålet var om de med underkjente regnskaper skal få beholde støtten.

Et kjent problem

Sametinget bevilger årlig seks millioner kroner i driftsstøtte til samiske duodjiutøvere.

Rapporten viser at en stor del av duodjiutøverne som i dag mottar driftstilskudd, i større grad driver videresalg av innkjøpte produkter, enn salg av egenprodusert og tradisjonell duodji.

Regnskapsføring og salgsdokumentasjon er også vurdert som svært mangelfull.

En liknende gjennomgang i 2012 for regnskapsåret 2010 viste tilsvarende mangler.

– Det vi skal gjøre nå er å gå inn i hver enkelt sak og se på hva som er utfordringen knyttet til den hver enkelte. Men et resultat kan dessverre være at det ikke vil bli utbetalt driftsstøtte i denne omgangen, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka.

Foreslår å utestenge verstingene

Sametinget og duodjiorganisasjoner har laget en næringsavtale hvor tradisjonelle samiske håndverkere får driftsstøtte.

En håndtverker kan få driftsstøtte på opptil 150.000 kroner og da må håndtverkeren selge duodji for 50.000 kroner.

De som har fått driftsstøtte skal fremlegge regnskap og de skal også registrere bedriften.

Nå foreslår duodjeorganisasjonene at Sametinget ikke deler ut penger til de som ikke følger retningslinjene.

– Når det er snakk om offentlige midler, så kan man jo ikke utbetale tilskudd til de som ikke har rett til det, sier leder for duojáriid ealáhussearvi/næringsorganisasjon for duodjiutøvere Marit Guttorm Graven.

– Så deres organisasjon vil be Sametinget om å ikke utbetale tilskudd til de som ikke følger retningslinjene?

– Ja, hvis de ikke har rettsmessig krav på tilskudd, så mener vi at det ikke skal utbetales tilskudd, sier Guttorm Graven.

Vil ha løsning på problemet

Leder av Landsorganisasjonen Sami duodji, Elin Larsen, sier at de støtter Guttorm Graven og Sametinget.

– Vi støtter fullt opp det som Marit Guttorm Graven sier, og det samme som Sametinget sier, forteller Larsen.

– Frykter dere at hele næringsavtalen kan ryke på grunn av disse rapportene og resultatene som foreligger der?

– Nei, vi frykter ikke at næringsavtalen skal bli lagt til sides og forsvinne, sier hun.

Roser organisasjonene

Sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka sier at de ikke vil løfte pekefinger mot organisasjonene.

– Jeg syns ikke det er grunn til å løfte pekefinger mot organisasjonene. De er tvert imot våre beste partnere i å gjennomføre tiltak som hever kvaliteten og som fremmer næringsdelen ut av duodji. Det er det denne avtalen skal virke til.

– Det er heller ikke noen intensjoner om å avvikle næringsavtalen, det er deler av avtalen som fungerer og som vi kommer til å diskutere videre, sier Muotka.

Nå ønsker Muotka å fremme saken for drøftinger i Sametingets plenum.

– Vi vet nok til at vi må gjøre noe. Nå inviterer vi duodjiorganisasjonene til en prosess for å se på hvilke alternativer som finnes. Vi har et felles mål med næringsavtale. Det er å styrke de duodjiutøverne som ønsker å utvikle sitt kunsthåndverk til lønnsom næring, understreker Muotka.