Hopp til innhold

Blodbadet langs jernbanen fortsetter

160 rein drept den siste måneden langs Nordlandsbanen. Fortvilt reineier ber om hastemøte med Jernbaneverket.

Torstein Appfjell fortviler etter reintragedie

Reineiere ber om møte med Jernbaneverket.

Foto: Lars-Bjørn Kalkenberg / NRK

– Det ser ikke ut som det skal slutte med dette. Derfor skal jeg be om et hastemøte med Jernbaneverket for å diskutere situasjonen, sier Torstein Appfjell til NRK.

Han er leder i reinbeitedistriktet i Vefsen i Nordland. I begynnelsen av desember ble et par småflokker påkjørt, og lille julaften ble ytterligere dyr drept av toget.

Lille julaften ble mer en ti dyr meid ned av toget i Nordland.

– Vanskelig å flytte

Ifølge Appfjell er det nærmest umulig å flytte flokken til tryggere områder.

– Det er barmark og hard skare. Forholdene gjøre at det er vanskelig å samle dyrene og flytte dem vekk fra jernbanen. Vi må diskutere alternative tiltak her, sier han til NRK.

Påkjørslene er og har vært en sterk påkjenning for reineierne. For en måned siden vedok Sametinget å rapportere Norge til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

– Selv om departementet har pålagt Jernbaneverket å gjerde inn de mest utsatte strekningene, så har ikke dette blitt gjort og nå er både Sametingets og reindriftas tålmodighet slutt, sa Johan Vasara (Ap) til NRK. Han var saksordfører i denne saken.

– Ingen virkning på igangsatte tiltak

Nå ber reineierne selv om et hastemøte med Jernbaneverket. Lignende hastemøter har det også vært tidligere. I november 2010 kalte Mattilsynet inn til et slikt møte.

Møte på Nasjonalparksenteret

Banesjef Jan Birger Almåsbro.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Før jul beklaget Jernbaneverket de mange påkjørslene. Banesjef i Jernbaneverket, Jan Birger Almåsbro sier at påkjørsel av dyr er en stor tragedie.

– Det er veldig tragisk. Det viser seg at fra desember (2013) og frem til nå så er det påkjørt 160 tamrein på Nordlandsbanen sett under ett. Det som er enda mer tragisk er at de tiltakene vi har gitt økonomisk støtte til, ser ikke ut til å ha noen virkning i det hele tatt, sier Almåsbro.

Jernbaneverket har blant annet gitt flerehundre tusen kroner i støtte til bruk av helikopter under samling av rein.

– Værforholdene har ofte vært så vanskelige at det har vært vanskelig å komme til med sneskuter, firehjuling eller andre fremkomstmidler som brukes under samlingen av rein. Vi ser imidlertid ikke noen virkninger av det i det hele tatt. Det synes vi er veldig skuffende, understreker Almåsbro.

Banesjefen sier at Jernbaneverket mer enn gjerne stiller opp i et hastemøte, men han sier han ikke skjønner hva som kunne komme ut av et slikt møte.

– Vi har jo brukt alle de midlene vi har tilgjengelig for å bistå. Vi ser på dette som er så stort problem at vi ser for oss et møte der både Fylkesmannen, Mattilsynet, juridisk avdeling i Jernbaneverket og reineiere ser på det med ansvarsforhold. Hvem er det egentlig som gjør det man er pålagt å gjøre? Er det dyreeier eller trafikkutøver av et offentlig jernbanenett? spør Almåsbro.

Almåsbro ser ikke for seg noen alternative løsninger på problemet.

– Vi kan jo ikke stoppe togene. Vi har jo en samfunnsoppgave å fylle vi også, påpeker banesjef Jan Birger Almåsbro.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.