Hopp til innhold

– I Karasjok ventet et helvete

De norske fangevokterne var verst, skriver Eirik Veum om krigsfangeleiren i Karasjok i sin nye bok.

Hirden marsjerer

Også til den serbiske dødsleiren i Karasjok kom det hirdsoldater.

Foto: Norsk filminstitutt

Klærne fangene brukte, var de samme uansett vær og temperatur. Selv i 25 minusgrader gikk fangene rundt i sine filler. De var barhodete, ikke hadde de votter, hansker eller sko og led i kulden.

Eirik Veum, «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945»

I den nye boken «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» skriver Eirik Veum at i juli 1942 var det opprinnelig 400 fanger som ble sendt med et skip nordover fra Bergen. Noen av dem ble drept underveis.

Han skriver videre:

«De 374 fangene som fortsatt var i live, ble sendt videre til fangeleiren i Karasjok. Der ventet et helvete. Kun et fåtall av dem skulle overleve frem til midten av desember, da de ble flyttet til en annen fangeleir.»

De serbiske fangene ble hentet til Karasjok for å arbeide med veianlegget mot den finske grensen. I boka kommer det frem at råskapen hos enkelte av de norske fangevokterne fikk selv erfarne tyske SS-soldater til å reagere.

Eirik Veum

Eirik Veum.

Foto: Fotograf Sturlason

Tyskerne mente nordmennene oppførte seg som ville dyr. Av og til kunne mishandlingen av fangene gå over i ren sadisme, og det var særlig de yngste som mistet kontakten med virkeligheten mens de tjenestegjorde i fangeleirene i Nord-Norge under krigen.

– Fangeleiren i Karasjok var særskilt grusom. Noe av forklaringen er de klimatiske forholdene. Her kunne det bli svært kaldt om vinteren. En annen årsak er jo også at regimet for denne leiren var særskillt brutal. Det vi ser er at fangene her ble behandlet ekstremt dårlig. Og de norske fangevokterne var enda verre enn sine tyske kolleger, forteller Veum.

Drap og henrettelser i Karasjok

Også i Karasjok-leiren begikk norske soldater drap, skriver Veum i sin bok.

Serbisk minnelund i Karasjok

Minnelund over falne serbere i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Det som skiller enkelte av disse drapene fra lignende handlinger i andre leirer, er at her skjer det i form av arrangerte og planlagte henrettelser. Fangene bindes til et tre eller en påle inne i leiren og skytes. Tolv nordmenn plukkes ut for å delta i forskjellige eksekusjonspeletonger, og de knyttes til hendelsene gjennom vitneforklaringer.»

Hirden var Nasjonal Samlings (NS) kampenhet og paramilitære organisasjon, opprettet i 1933. Veum skriver at denne organisasjonen tidligere har blitt omtalt som en nærmest ufarlig paradeavdeling med vekt på uniformer, oppmarsjer og seremonier, men at dette er en grov forenkling.

I boka navngis 962 nordmenn som ble dømt for landssvik. Dette er personer som utførte mishandling, vold eller drap under andre verdenskrig i Hirdens tjeneste. I Karasjok-leiren var metodene særdeles groteske.

– For eksempel kunne det være å pine ihjel fanger ved å plassere dem nakne ut i snøen. Det kunne være å drukne dem i deres egen avføring og denne type ting som er særskilt grotesk, forklarer Veum.

Døde av sykdommer, sult og kulde

Josef Moen var 15 år da de serbiske fangene kom til Karasjok. 86-åringen sier at han husker godt hvor dårlig de ble behandlet.

Hirden

Eirik Veums bok «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» har fått mye oppmerksomhet i dag.

Foto: Kagge forlag

Dette var noe mange i den lille samebygda i Finnmark visste om på den tiden, men som ingen kunne gjøre noe med.

– De serbiske fangene ble mishandlet, banket opp og slått til blods. De fikk mye verre behandling enn de russiske fangene, som også befant seg i Karasjok, opplyser Moen.

Han synes det er bra at Eirik Veum med sin nye bok forteller om den rollen norske hirdsoldater hadde.

– Også i Karasjok så vi at de norske hirdene var verre torturister enn tyskerne, sier Moen.

Den 15 desember 1942 ble de fangene som fortsatt var i live hentet fra Karasjok. De drepte lå igjen i massegraver inne i det som fangene kaller for «Dødsskogen».

262 fanger var blitt drept siden august. En del av dem døde av sult, sykdommer og kulde. Et betydelig antall ble skutt eller drept på annet vis. Kun 111 var reiste borte fra Karasjok.

Eirik Veum opplyser at alle de norske fangevokterne, som man vet om i Karasjok, kom fra Sør-Norge. Dette bekreftes også av Josef Moen.

– Det var nok ingen hirder fra Karasjok, fastslår Moen.

Josef Moen

Josef Moen (86) viser det stedet der tyskernes fangeleir i Karasjok lå.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli