Hopp til innhold

Felles kven- og sameting

Nordkalottfolket med Toril Bakken Kåven i spissen går inn for at Sametinget gjøres om til til et felles kven- og sameting.

Sametinget, same- og kvenflagget

Nordkalottfolket mener at det samiske og kvenske flagget bør vaie utenfor et felles parlament. Kvenflagget er ikke offisielt godkjent av kvenene, men flagget på bildet ble foreslått i 2009 av Kvenlandsforbundet.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Nordkalottfolket har ønsket dette i lang tid. De hadde det i sitt første valgprogram for åtte år siden, og har nå fått det inn igjen.

Selv om noen nok rister på hodet av dette, så tror ikke Toril Bakken Kåven at tanken er så dum.

– Vi har ikke tatt for oss detaljene ennå, og selv om mange nok rister på hodet av forslaget, så er det på tide å starte diskusjonen, sier Bakken Kåven til NRK Sápmi.

Samer og kvener har bodd i på Nordkalotten i generasjoner, og mens noen hevder bare samene er urfolk, så påstår andre at det er også kvenene. Kun samene er i Norge definert som urfolk, selv om man vet at vi hadde områder med kvensk/finsk kultur før statsdannelsen.

Toril Bakken

Toril Bakken Kåven vil ha et felles kven- og sameting.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Kriteriene for å være urfolk er derfor noe merkelig håndtert i Norge. Blir folket på Nordkalotten kanskje for sterk hvis vi også gir kvenene urfolkstatus, spør Bakken Kåven.

– Må slutte å krangle

Uttrag fra pressemeldingen:

Vi har en spesiell kultur på Nordkalotten. Vi bruker naturen annerledes, vi ønsker ofte noe annet og for oss, bedre for områdene, enn regjerende myndigheter.

Det er ikke bare de erklærte samer som har en annerledeshet enn resten av Norge. Kvener og nordmenn har mye av det samme kulturelle og historiske utgangspunktet og samme verdensbilde.

Vi bør derfor heller stå sammen, og sammen kjempe for å få lov å beholde vår annerledeshet i nord. Vår flerkulturelle, nordlige plattform bør vi bruke til vår fordel.

Vi har ikke svar på alt når det gjelder organisering. Først må det samiske miljøet tørre å tenke disse tankene, og så må det kvenske miljøet gjøre det samme, og deretter slutte å krangle seg imellom, sier listetopp for Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven.

– Mulig jeg maler fanden på veggen

Fungerende sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) kan ikke stille seg bak dette forslaget. Kvenene har sin egen historie og sin egen kultur, så dette må de ta seg av selv.

– Jeg sier ja takk til et eget kventing, men ikke sammen med Sametinget, sier Larsen til NRK Sápmi.

Kvenene har vært en del av norges befolkning hele tiden, men hun er altså ikke så veldig glad for tanken på et felles kven- og sameting. De må gjøre en jobb selv for å stadfeste sin posisjon som urfolk.

Vibeke Larsen

Fungerende sametingspresident Vibeke Larsen sier ja takk til et kventing, men ikke sammen med sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vil ikke ha det samlet fordi det blir litt statlig politikk over det, jeg ser at det kan bli store budsjettmessige utfordringer, det er mulig jeg maler fanden på veggen, men jeg tror ikke det der vil fungere så veldig bra, sier Larsen.

Hun mener at Sametinget allerede nå sliter med budsjettet, og hvis kvenene i tillegg kommer inn som en del av tinget, så vil situasjonen bli enda verre.

Er det bare budsjettmessige årsaker som gjør at du ikke kan tenke deg et felles kven- og sameting?

– Man kan samarbeide, men ikke være sammen i et stort ting og jobbe politisk for begge folk, det ser jeg på som en stor utfordring. De er ikke så godt organisert som samene, så jeg tror at kvenene kan bli overkjørt i et felles ting, mener Larsen.

Kvenene må bestemme selv

Det er viktig at kvener selv får være i bresjen for å utforme politikk og avgjøre saker som angår den kvenske befolkningen sier førstekandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) Silje Karine Muotka om Nordkalottfolkets forslag om at det skal være ett felles kven- og sameting.

– Begrunnelsen for dette standpunktet handler som at kvener også har rett til selvbestemmelse, og at de organer som skal behandle kvenske saker bør omfatte kvener selv, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad