Hopp til innhold

Vil ha egen samisk region

Sametingsrepresentant og tidligere statssekretær for samiske saker, Raimo Valle, synes det er på tide med en egen samisk region. Han fremmet forslaget sitt under Sametingets plenum denne uka.

Raimo Valle

Sametingsrepresentant Raimo Valle (Ap) ser en fremtid med egen samisk region.

Foto: Johnny Syversen/FAD

– Sametinget har vært i virksomhet i 24 år. Tiden er inne for å tenke minst like langt fremover i tid, derfor fremmet jeg forslaget om samisk region, sier Valle som er representant for Arbeiderpartiet.

Han sier at det handler om hvordan samefolket skal overleve som folk, med eget språk, egen kultur og egne verdier som videreføres og utvikles generasjon etter generasjon.

Har behov for geografiske områder

– Samene trenger noen områder der samisk språk og kultur står i en særlig sterk stilling. Vi trenger noen geografiske områder der samisk språk og kultur uten videre tas hensyn til. Slike områder må andre administrative og geografiske inndelinger tilpasse seg, sier Valle.

Videre sier han at alternativet er at samene overalt må tilpasse seg inndelinger med basis i storsamfunnets behov, sektor for sektor, da samenes interesser bare blir bisetninger.

– Sametinget trenger å tenke geografi

Den tidligere statssekretæren tror at Sametinget også for sine egne ordninger trenger å tenke geografi, og sier videre at dersom man tar bort geografi, så har man bare sektor og individ igjen.

Han minner på at Sametingets plenum allerede har fattet vedak om å starte opp arbeidet med samisk region.

Han skriver i forslaget sitt at selv om noen skulle påstå at de har eierskap til sameregiontanken, så tror han de bare kan lykkes ved å gjøre dette til et samisk fellesprosjekt.

På tvers av landegrensene

– Vi må ta utgangspunkt i dagens situasjon og i fremtidens behov. Vi må tenke på tvers av riksgrensene. Både i nord og lenger sør, mener Valle.

– Samene kan ikke vente at andre vil gjøre denne jobben for oss, og vi må ikke vente på avklaring av andre prosesser før vi går i gang. Vi må sjøl skape byggesteinene for vår egen framtid, sier sametingspolitikeren.

Han mener en rekke prosesser aktualiserer forslaget om å se nærmere på den geografiske dimensjon i samepolitikken, som:

• Debatten om kommunestruktur
• Debatten om organisering av helsevesenet
• Ny programperiode for Interreg Sápmi
• Arbeidet med Nordisk samekonvensjon
• EUs arbeid med politikk for nordområdene
• Mulighetene for interkommunalt samarbeid med samisk utgangspunkt

– Vi har lagt noen føringer. Det blir opp til Sametingsrådet å følge dette opp, sier Raimo Valle.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK