Hopp til innhold

Enstemming for å endre reindriftsloven

En enstemmig Storting stemte i går for å endre reindriftsloven, til tross for misnøye fra næringen.

Samisk og norsk flagg, Stortinget
Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Stortinget behandlet i går for første gang endringer av reindriftsloven. Voteringen var enstemmig. Lovforslag må behandles to ganger av Stortinget i plenum for at loven skal bli vedtatt.

Endringen av reindriftsloven innebærer en avvikling av ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetene.

Reindriftsstyret videreføres som i dag, og skal sikre samisk medvirkning også i den offentlige forvaltningen av reindriften. Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt ha det overordnede faglige ansvaret for den offentlige forvaltningen av reindriften.

Misøye fra næringen

Arne L. Haugen (Ap)

Saksordførerer Arne L. Haugen (Ap)

Foto: Johs Kalvemo/NRK

Det har vært misnøye fra næringen mot lovendringen. Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) Nils Henrik Sara uttalte i går at forarbeidet til vedtaket ikke er velsignet av reindriftsnæringen .

Saksordførerer Arne L. Haugen (Ap) registrerer at NRL ikke møtte opp da Stortinget i går behandlet saken.

– Vi la merke til at da komiteen la ned åpen høring om denne saken, så var det ingen som meldte seg.

Haugen forteller at han derfor som saksordfører tok initiativ og kontaktet sametingspresidenten og spurte om det var interesse for et uformelt møte med ham og komitemedlemmer som har mulighet, han ble vist til vedkommende som har ansvaret for sakskomplekset i Sametinget og de hadde et uformelt møte.

– Men det var ingen konsultasjon, for Stortinget driver ikke konsultasjoner.

– Fra Stortingets side har vi prøvd å ha en uformell og god dialog. Vi har gjort vårt beste.

Han har forstått at det er stor misnøye både med forslaget og måten konsultasjonene med LMD har foregått på.

– Det er veldig synd at de ikke har fått til en god prosess. Det tror jeg både departementet og de på samisk side må ta en del av ansvaret for.

– Kan bli uheldig dobbeltrolle

Stortingsrepresentant Steinar Reiten (Krf)

Stortingsrepresentant Steinar Reiten (Krf)

Foto: Johs Kalvemo/NRK

I Stortingets næringskomite kom Kristelig folkeparti med noen merknader.
Krfs talsmann i denne saken, Steinar Reiten, mener at det blir en problematisk dobbeltrolle at områdestyrets oppgaver overføres til fylkesmannsembetene, siden fylkesmennene får både innsigelsesrett og samtidig skal ha rollen som meklings- og klageinstans i de saker som skal behandles etter plan- og bygningsloven.

– Vi ser den problemstillingen og den tar vi på alvor. Det kan bli en uheldig dobbeltrolle. Derfor sier vi klart i fra i kommentaren at vi imøteser evalueringen regjeringen legger opp til etter tre år. Den tror vi er høyst nødvendig.

Tror at omleggingen blir til gagn

Reiten synes det er trist at NRL ikke ville være tilstede under behandlingen av saken i går. Han sier at Krf respekterer de rettighetene som samene har som urbefolkning.

– I vår stortingsgruppe var det bred konsensus om at vi skulle påpeke de anførslene som Sametinget og reindriftas organisasjoner har fremmet. Det er viktig for oss å vise at vi tar de innspillene på alvor. Men samtidig håper og tror vi at omleggingen vil bli til gagn for seriøse og hardtarbeidende aktører som trenger å få forutsigbarhet og trygge forhold for det de holder på med.

Reiten sier at Krf ser at reindriften er en hjørnestein i den samiske kulturen og identiteten.

– Derfor ønsker vi gjennom vedtakene å legge best mulig til rette for at reindrifta skal skje i et bærekraftig spor og dermed oppnår vi at framtidige generasjoner kan fortsette i næringen og videreutvikle den samiske kulturen.

– Bør ikke være nervøs

Arne L. Haugen sier til dette at det ikke blir noen annen rolle for fylkesmannen i forhold til samisk reindrift enn det er for jordbruk, landbruk og miljøvern.

– Jeg tror det er en fordel at forvaltningen av samisk reindrift kommer i nærheten av annen offentlig forvaltning innenfor det samme området. Jeg tror det kan føre til informasjonsflyt begge veier som er positiv for kompetanseutviklinga både i reindriftsforvaltningen og annen vanlig norsk forvaltning.

Han mener det er statens ansvar å sørge for at det ikke skjer at reindriftsinteressende blir den tapende part i interessekonflikter og at alle hensyn blir veid mot hverandre.

– Jeg ser ikke at reindriftsnæringen bør være nervøs for den utviklingen vi står foran når det gjelder omorganiseringen.

Etablerer dialogfora

Han sier at både Sametinget, forvaltningen og Stortinget er enig i at det bør ryddes opp i statens forvaltning av reindrift.

– Den er for svak, har problemer med å rekruttere tilstrekkelig kompetanse og kommer ofte i habilitetsproblematikk.

I proposisjonen sier departementet at de vil ta initiativ til etablering av en form for regionale fora som skal bidra til dialog mellom reindriften og offentlige myndigheter, og at disse blir etablert innen endringene i den offentlige forvaltningen trer i kraft.

– Jeg tror det er et klokt initiativ, sier Haugen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK