Hopp til innhold

Frp-topp ønsker samisk realityshow på tv

Mindre penger til samisk innhold i et nytt kommersialisert NRK. Mer samisk realityshow på tv.

Øyvind Korsberg ii hálidivčče liseansaruhtadeami.

Øyvind Korsberg blir intervjuet av NRK Sápmi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Slik tenker Fremskrittspartiet om samisk innhold i framtida. I helgen vedtok landsmøtet at NRK må selges. Et slik salg vil også få innvirkning på NRK tilbud på samisk.

– Vi har ikke tenkt å avvikle samiske sendinger og innslag, men kanskje redusere dem på linje med andre NRK-tilbud som vil bli redusert, sier Øyvind Korsberg til NRK Sápmi.

Han er Frps mediepolitiske talsmann på Stortinget.

– Bruker for mye penger

Han sier partiet ikke har tatt stilling hvordan den nye NRK-plakaten skal være et eventuelt salg. På denne plakaten framkommer det blant annet at NRK også har ansvaret for samiske sendinger.

Korsberg legger imidlertid ikke skjul på at han synes NRK bruker for mye penger på samisk innhold.

NRK Sápmi har et årsbudsjett på cirka 80 millioner kroner. Istedenfor ønsker Korsberg at også dette må kommersialiseres.

– Det er mange måter å lage samiske sendinger på. Man kan for eksempel bevilge midler over statsbudsjettet til dette, sier han.

– Mer samisk show

Når Frps mediepolitiske talsmann tenker høyt om innholdet på samisk innhold i et nytt kommerialisert NRK, trekker han fra blant annet realityshow.

– Program av typen «71 grader nord» ville også ha vært et ypperlig konsept for å fremme samisk levemåte og kultur. Der kunne man ha kjørt noen realityshow der man får inn deltakere som på en måte skal leve litt som samene har gjort i generasjoner, og møte de samme utfordringene og bruke det samme utstyret som før, sier Korsberg.

Fremskrittspartiet ønsker å avvikle NRK-lisensen. Partiet mener lisensen er en gammeldags måte å finansiere kringkastningen på.

– Dessuten er det konkurransevridende, og NRK skal ikke ha monopol på statlige penger, sier Korsberg.

Nils Johan Heatta:– Sámeálbmot ánsáša dievaslaš mediafálaldaga

NRK Sápmi-sjef Nils Joahn Heatta.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Landsmøtet vedtok også at NRK må selges. Omstillingen av NRK må skje gradvis, mener Korsberg.

NRK Sápmi-sjef: – En saga blott

Det er NRK Sápmi som har ansvaret for at det er samisk innhold i NRK. Direktør Nils Johan Heatta tror ikke et kommersialisert NRK i framtiden vil ha slikt innhold.

– Det finnes neppe noe å tjene på et samisk publikum. Til det er det samiske publikummet for lite. Det betyr at det slett ikke er noen fordeler å drive med samisk kringkastningsvirksomhet i et privat selskap, sier Heatta.

Han mener det ikke er noen selskap som vil lage et slikt tilbud dersom de ikke blir pålagt til å gjøre det.

– Blir det slik Frp ønsker vil det samiske radio- og tv-tilbudet være en saga blott, sier han.

Nils Johan Heatta sier samisk innhold i NRK har hatt en positiv utvikling de 20 siste årene.

– Mange av oss ville gjerne sett en enda mer radikal økning. Det er fordi det samiske språket og kulturen er truet. Noen av de samiske språkene er alvorlig truet. I en slik situasjon gjelder det å ha et sterkt samisk medietilbud, sier han.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.