Hopp til innhold

Same eller ikke - hvem bestemmer?

Lektor ved Samisk høgskole reagerer på at politiske organisasjoner skal bedømme hvem som er same eller ikke.

Diehtosiida

Den samiske høyskolen har tildelt stipend til en som ikke er same, mener kritikerne. De peker på formålet med stipend er å engasjere unge samiske forskere.

Foto: Johan Ánte Utsi/NRK

Samisk høgskoles lektor Torkel Rasmussen reagerer på at den nyvalgte presidenten i Samerådet Áile Jávo, som også er NSR-representant, uttalte at Erika Sarivaara ikke er same, og dermed ikke kan bli tildelt Israel Ruong-stipendiet.

Rasmussen stiller seg også undrende på de forskjellige kriteriene Sametingene i de nordiske landene har på hvem som er same.

– Det som er interessant i denne saken er at Sarivaara ikke har fått innpass i det finske Sametingets manntall, selv om Sarivaara selv mener at hun oppfyller kravene som Sametinget i Norge har, sier han.

Flere har kritisert stipendtildelingen

Det er ikke bare Jávo som har reagert på Samisk høgskoles tildeling av Israel Ruong-stipendiet på 20 000 kroner til Erika Sarivaara. Også fem finske sameforeninger har kritisert utdelingen av stipendet . De mener at Sarivaara ikke er samisk, og fyller dermed ikke kriteriene for å bli tildelt stipendiet.

Samisk høgskole utsatte overrekkelsen av stipendiet, men har i senere tid bestemt for å opprettholde avgjørelsen .

– Jávos mening eller NSRs politikk?

Selv om mange har kritisert tildelingen av stipendiet, står Rasmussen på sitt. Han retter krass kritikk mot den nyvalgte presidenten i Samerådet, Áile Jávo.

Han lurer blant annet på om hun har ønske om å innskrenke kriteriene for å bli medlem av Sametingets valgmanntall i Norge.

– Jeg er nyskjerrig på om det er hennes private mening, eller NSRs politiske mening, sier en undrende Rasmussen.

– Uttalte meg som president i Samerådet

Áile Jávo

Samerådets president Áile Jávo

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Áile Jávo understreker at hun har uttalt seg om saken som Samerådets president.

– Jeg må visst understreke at uttalelsene mine ikke er knyttet til noen organisasjoner, men kun på vegne av Samerådet, sier hun.

Hun sier hun rettet spørsmålet til Samisk høgskole om hvorfor de har tildelt stipendiet til Sarivaara, siden Sametinget i Finland har vurdert henne som ikke-same.

– Det er ikke jeg eller Samerådet som sier at hun ikke er same, men Sametinget i Finland.

Vil ha like kriterier

Jávo synes det er merkelig at vurderingen om hvem som er same er ulik i de forskjellige landene, og synes det hadde vært naturlig med en lik vurdering.

Jávo forteller at samekonferansen nylig gjorde et vedtak om å be om at kritieriene om hvem som er same skal være den samme både i Sverige, Finland og Norge.

– Hvordan innholdet i det skal være, må avgjøres i en prosess. Det er ikke opp til meg eller Samerådet å bestemme det, sier Jávo.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK