Hopp til innhold

Samisk flagg provoserer på 17. mai

På offentlige dager i Norge, slik som 17. mai, er det lov å bruke det samiske flagget. Selv om flagget er godkjent, går diskusjonen høylytt om hvorfor det samiske flagget skal vaie på nasjonaldagen. I Moss derimot er det naturlig å flagge med det samiske flagget også nasjonaldagen.

Anita Persdatter Ravna

For Anita Persdatter Ravna er det naturlig å bære begge flaggene. – Da ungene var små så hadde vi begge flagg, og det jeg gjorde var å teipe det samiske og det norske flagget sammen. Vi respekterer begge flagg og vi viser dobbel glede med å gå med begge flagg.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg synes at det er kjempe positivt, det viser at Moss kommune er en kommune som respekterer andre folkegrupper og viser respekt for den samiske befolkning. Det viser den romsligheten kommunen har og det er jeg glad for, sier Anita Persdatter Ravna.

Savnet det samiske flagget

Hun flyttet til Moss for 11 år siden og det var da hun ba kommunen om å flagge med det samiske flagget.

– Det samiske flagget et av to offisielle flagg og det var på en måte naturlig for meg å rette den henvendelsen til kommunen da jeg flyttet hit, forteller Anita Persdatter Ravna.

Hun forteller at hun hadde to barn som begynte på skolen da og de hadde samiskundervisning. Hun savnet det samiske flagget når de markerte 17. mai og 6. februar og fant så ut at hun skulle gjøre noe med det.

– Jeg ble så positivt overrasket da jeg sendte en mail til ordfører og rådmann og de sa «Ja, hvis vi bare får tak i det, så skal vi henge det opp». På den tida så lå jo, og det er mulig det gjør det enda, flaggfabrikken i Moss. Jeg tok en telefon til flaggfabrikken og sjekket om de hadde flagget og sendte en ny mail til kommunen om at det ligger et flagg der til Moss kommune som dere kan få hvis dere trenger det, forteller hun.

– Neste, om det var 17 mai eller 6. februar, det husker jeg ikke, kom det samiske flagget kom opp og det har vaiet siden da, sier Ravna.

Diskusjoner i nord

Anita Persdatter Ravna
Foto: Mette Ballovara / NRK

Spesielt i nord, har det vært diskusjoner om det samiske flagget skal vises på 17. mai i barnetoget og ved offentlige bygninger. Dette er noe Anita Persdatter Ravna ikke syns noe om.

– Jeg synes det er skremmende og de viser en frykt for identitet. Jeg synes det er skremmende at slike kommuner som har så stor grad av samisk befolkning, kanskje de fleste er samer, at det er de som mest åpenlyst viser den frykten. Det synes jeg er skremmende, sier hun.

Også i Moss var det en debatt om det samiske flagget. Fremskrittspartiets varaordfører var imot flagging, men ble nedstemt av flertallet

Hva tenkte du om at det kunne bli en endring på flaggpraksis her?

– Jeg ble forferdet over at en varaordfører kunne ta det opp, men da jeg så at det var en Frp – varaordfører, så var det ikke så overraskende likevel. Men det er nesten skremmende at mennesker kan tenke og argumentere slik som han gjorde og jeg tenkte at det er ikke det jeg har opplevd med Moss kommune.

Derfor var det naturlig for henne å skrive leserinnlegget om dette i avisene.

– Nå når jeg står som 2. kandidat her på NSR-lista i valgkrets 7 så var det også naturlig for meg å gjøre det i forbindelse med sametingsvalget. Det er viktig å vise at vi står på de her tingene og at en kommune skal vise mangfold. Det synes jeg er kjempe viktig, for det er grunnloven vi feirer og den må vi få lov å feire med både norsk og samisk flagg, det er ikke enten eller, forteller Anita Persdatter Ravna.

Tradisjon med begge flagg

For ordføreren i Moss er det naturlig å flagge med både det samiske og det norske flagget på Norges nasjonaldag.

Tage Pettersen

– Senest for noen måneder siden så hadde vi en debatt om det temaet i Moss også, men et veldig stort flertall landet på at vi fortsatt skal flagge med det samiske flagget også, sier ordfører i Moss kommune, Tage Pettesen.

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

– Det er en tradisjon vi har gjort i Moss gjennom mange år, ikke minst fordi det bor mennesker med samisk opphav i kommunen vår og derfor så har vi valgt å gjøre det, selv om det med tid – av og til har vært noen diskusjoner, sier Tage Pettersen, ordfører i Moss.

Hvorfor er det viktig for dere i kommunen på denne måten også inkluderer de som bor her med samisk bakgrunn?

– Ja, de er jo for det første en del av lokalsamfunnet vårt. De har røtter som kanskje er plantet et litt annet sted enn oss, og jeg synes det er en viktig oppgave for oss som kommune å vise både mangfold og at vi setter pris på de norske tradisjonene uavhengig hvor de kommer fra, sier Pettersen.

Ordføreren har fått med seg diskusjonen som har vært nord i landet om det samiske flagget og han er overrasket over at Moss nesten blir regnet som en foregangskommune i denne sammenhengen.

– Jeg må jo si at jeg ble litt overrasket når jeg ble klar over at vi er det. Da blir jo oppfordringen min til de kommunene hvor det bor langt flere samer enn det gjør i Moss, at jeg synes at i hvert fall de bør flagge så lenge vi gjør det – så da er oppfordringen iallfall sendt, sier Tage Pettersen.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK