− Norge må bli verdensener på bærekraft

− Det er spesielt to ting som må til for at Norge fortsetter å være nummer én i verden. Det ene er ny teknologi. Det andre er mangfold av løsninger som er tilpasset forholdene, mener Fylkesnes.

Oppdrettsnæringen har fortsatt store problemer med rømming og lus. Sv-kandidaten mener lukkede anlegg er en del av løsningen på problematikken.

• Les også: – Norge skal bli verdens beste sjømatland

– Lukkede anlegg spennende

− I sårbare områder er lukkede anlegg spennende, fortsetter Fylkesnes.
Bruk av lukket teknologi for å øke overlevelsen av fisk er også interessant, mener han. Blant annet er det flere lovende resultater med såkalt «utvidet smolt». I disse løsningene holdes fisken lenger i lukkede anlegg før de settes ut i havet.

Dette gjør dem mer robuste.

I dag er smolten rundt 200-300 gram når den settes ut i merdene i havet. Det viser seg at opptil én av fem av disse dør før de slaktes. Hvis de er større, for eksempel et kilo, reduseres dødeligheten betraktelig.

− De eventuelle ekstra kostnadene man har ved å anvende lukkede anlegg vil tjenes inn ved at det er færre laks som dør under sin tid i merdene. Altså mindre svinn, grunner Fylkesnes.

• Hvordan mener du fremtiden til oppdretten bør se ut? Diskutér nederst i saken.

Finnes miljøvennlige metoder

Stortingskandidaten forteller at det er flere andre metoder man kan bruke for å gjøre oppdrettsnæringen mer miljøvennlig. En av disse er nedsenkbare anlegg, der man senker anlegget til under vannlaget lusen oppholder seg.

Lakselusen holder seg nemlig i det øvre sjiktet av vannmassene på 10-12 meters dyp.

Fylkesnes nevner også andre anlegg, som kan være lovende. For eksempel røranlegg, som vil føre til at laksen føler seg mer som i elv.

− Denne typen anlegg kan øke trivselen til laksen, man ser færre skader på dem, ved at de ikke angriper hverandre, forteller Fylkesnes.

• Les også: – Meningsløse «grønne konsesjoner» til oppdretten
  

– Næringen må bli mer offensiv

Målet må være å stoppe rømming og lusspredning. Måten å gjøre det på er å sette høyere krav til oppdrettsnæringen så de bruker penger til å forskning og utvikling av teknologi.

Fylkesnes legger vekt på at det er viktig å være teknologi nøytral, slik at ulik oppdrettsteknologi tilpasses de ulike områdene.

− Jeg etterlyser en mer offensiv oppdrettsnæring, som bruker langt mer midler selv til forskning og utvikling.

Han spår en stor fremtid for oppdrettsnæringen om de klarer å fornye seg. Til sammenligning med øvrig oppdrett, som for eksempel i landbruket, så er lakseoppdrett en av de minst miljøskadelige.

• Les også: Naturvernforbundet: – Grønne konsesjoner gir økt miljøbelastning

Ingen «quick-fix»

Samtidig er det ikke slik at lukkede løsninger er en «quick-fix» på næringens hovedutfordringer knyttet til lus og rømming, mener komminikasjonsdirektør Are Kvistad ved Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL).

«Anleggene er ikke havarisikre, og denne type anlegg reiser også høye krav til driftssikkerhet for å unngå stans i tilførselen av friskt vann og oksygen. Teknologien ennå ikke utprøvd nok og heller ikke kommersielt tilgjengelig.», skriver Kvistad i en epost til NRK.

FHL fortsetter med å skrive at lukkede anlegg i sjø kan være interessant i deler av produksjonen.

«F.eks. i enkelte geografiske områder og/eller i lengre deler av produksjonssyklysen enn i dag (yngel og smolt produseres jo i lukkede anlegg på land). Men først må altså storskala teknologi være tilgjengelig.»

Kvistad bekrefter at oppdretterne har en nullvisjon når det gjelder rømming oppdrettsfisk.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Ledende i utviklingen

I dag er flere bedrifter i samsvar med forskning i gang med å utvikle nye metoder for oppdrettsnæringen.

Én av Norges ledende innen utviklingen av flytende lukkede anlegg er Marine Harvest.

De skal denne måneden legge ut en testmerd, som over én fem års periode skal finne svar på problemene med lukkede anlegg. Med andre ord er de inne i en FoU-fase, som er én forsøk- og utforskningsfase.

I tillegg forteller prosjektsjef i Marine Harvest, Ørjan Tveiten, at selskapet er med i flere prosjekter. Prosjektene skal finne ut om det er miljømessig, økonomisk og biologisk forsvarlig å produsere fisk utover 100 gram lukket, i første omgang inntil 1000 gram.

• Les også: Grieg: –Vet ikke hvor laksen har rømt fra

Ingen planer om kommersialisering

Selskapet har ingen konkrete planer om å kommersialisere lukkede anlegg.

− Vi har ingen planer om å kommersialisere lukkede anlegg per i dag. Foreløpig må det uttestes, siden man ikke vet hvor godt disse kommer til å fungere, forteller Tveiten.

Marine Harvest Group står for en fjerdedel av den globale produksjonen av atlantisk laks.

Anlegget som Marine Harvest skal teste ut er et såkalt flytende lukket anlegg som er laget av glasfiber (GRP). Den tette merden det dreier seg om er utviklet av Aquafarm Equipment AS, som er konseptutvikler og prosjekt- og byggeleder. Prosjektet er et IFU prosjekt med Marine Harvest og Innovasjon Norge.

• Les også: Kommuner skal få mer igjen for oppdrett

Prøver ut anlegg for å øke størrelsen på fisken

Et annet selskap som utvikler flytende anlegg er Botngaard. De produserer presenninger som på sikt skal kunne men forlenge tiden ved settefiskanleggene ved hjelp av lukkede merder i sjø.

− Dermed vil det være mulig å halvere tiden laksen trenger å være i åpne anlegg, forklarer utviklingssjef Knut Botngaard.

Disse anleggene kan derimot ikke erstatte produksjonen av matfisk.

− Nei det er ikke et alternativ for matproduksjon, kun sørge for større settefisk, forteller Botngaard.

Tåler ikke bølger over én meter

Grunnen til det er at disse presenningene ikke vil tåle mer enn bølger på halv til én meter. Dukene har blitt modelltestet i ved U.S. Naval Academy, og ved Marintek i Trondheim.

Der de tester både innvirkning av bølger og strømstyrke. Botngaard tror ikke det vil være mulig å få all produksjon over i lukkede anlegg. I tillegg setter han spørsmål ved om det er ønskelig.

− Om man utvikler teknologi som gjør at all matproduksjon kan gjøres i lukkede anlegg, så vil Norge kunne miste fortrinnene man har i dag. I den forstand at vi har en lang kyst med kaldt vann som er ideell for produksjon av oppdrettsfisk.

Han legger til at siden de lukkede anleggene ikke tåler så høye bølger så vil de ta opp andre arealer enn dagens oppdrettsanlegg gjør.

Største trussel mot villaksen

Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. Oppdrettslaksen er en av de største trusselene mot den atlantiske villaksen. Anleggene er yngleplass for lakselus, og hvert år har det rømt hundretusener av oppdrettslaks ut i de norske fjordene.

Men ifjor skjedde en endring, da det ifølge Fiskeridirektoratet rømte 38.000 laks fra oppdrettsanleggene.

• Les også: – Ødelegg ikke skattkammeret

Én villaks per 1000 oppdrettslaks

Den atlantiske villaksen er sterkt truet, siden 70-tallet er bestanden redusert med over 70 prosent, det vil si at man i dag bare har i overkant av én fjerdedel av den tidligere bestanden.

Det var på starten av 70-tallet at oppdrettsnæringen begynte sin enorme vekst.

Norsk institutt for naturvaltning (NINA) har beregnet at ca 500.000 villaks kom tilbake fra havet inn til norskekysten i 2011. Tilsammenligning er det til enhver tid ca. 500 millioner oppdrettslaks i merdene langs norskekysten, ifølge Fiskeridirektoratet.

Med andre ord 1000 ganger flere oppdrettslaks enn villaks.

• Les også: Sametinget prioriterer ikke sjøsamene

Regjeringen setter krav til næringen

I 2011 ble det produsert 288 millioner smolt. Siden dødeligheten er så stor i merdene, kan man anta at over 50 millioner av disse døde. Lukkede anlegg kan være med på å redusere denne dødeligheten kraftig.

Regjeringen har, ved Fiskeridepartementet, i sin sjømatmelding satt stopp i utdeling av nye konsesjoner til oppdretten, de gamle løyvene kan byttes ut i såkalte «grønne konsesjoner».

Målet er å komme rømmingen og lusen til livs.