Hopp til innhold

Barn debuterer med narkotika

Barn helt ned til 12 årsalderen bruker narkotika i Karasjok. Politiet vil ha hjelp fra foreldre og publikum for å få bukt med problemet.

Robin Åsheim Lindberg

Innsatsleder og politiførstebetjent Robin Åsheim Lindberg er bekymret over at stadig yngre bruker narkotika. Han ber nå alle om å ta tak i dette samfunnsproblemet.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Når barn ned til 12 årsalderen bruker narkotika er det svært bekymringsfullt, sier politiførstebetjent Robin Åsheim Lindberg.

Den siste uken har politiet hatt aksjoner i Karasjok. De har hatt åtte personer inne for bruk av narkotika. Fire av disse er under tyve år, og to av de igjen under 15. Den yngste er kun 13 år gammel.

Miljøet endrer seg. Yngre og yngre begynner med narkotika.

Ber om hjelp fra publikum

Politiet har intensivert kampen mot narkotika, og ber om hjelp fra publikum og foreldre. Dette er et problem som politet ikke kan håndtere alene. De ønsker informasjon fra venner og foreldre av ungdommene dersom de vet noe.

Lindberg ber foreldre være obs, og følge med på om barna deres oppfører seg som normalt.

– Foreldre er de som kjenner barna sine best. Dermed er det også de som fortest vil oppdage om det er forandring i for eksempel det sosiale mønsteret til barnet sitt.

Erfaringene til politet viser at de unge sier til foreldrene sine at de skal overnatte hos en venn eller kamerat, men der de i stedet bruker tiden på å eksperimentere med narkotika.

Enkel tilgang til narko

Narkotika blir vanligere og vanligere på fester, og det er ifølge Lindberg hverken spesielt dyrt eller vanskelig å få tak i.

– Dersom de vil ha tak i stoff, så er det ikke noe problem for dem å få tak i det, bekrefter politiførstebetjenten.

Narkostoffene som politiet har funnet i Karasjok er både hasj, amfetamin, GHB, og ecstacy. Lindberg påpeker at stoffer som GHB er ekstra farlige, siden man ikke vet hva de inneholder.

Frykter dødsfall

Debutalderen må ikke bli enda lavere, og politiet ønsker å få de unge fra å prøve rusmidlene. Deres største frykt er dødsfall i forbindelse med narkotikabruk.

– Det verste er om vi mister noen. Det er det vi frykter. Men vi må jobbe for at vi ikke har bruk, bruk henger sammen med andre problemer, som ny kriminalitet og psykisk helse.

– Politiet klarer ikke å vinne den kampen alene, her må andre trå til, avslutter Robin Åsheim Lindberg.



Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK