Hopp til innhold

– De forklarer ikke godt nok

Sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen forstår ikke kritikken fra Beaivváš over at teatebyggeplanene går for sakte. Hun sier at teateret selv har skyld i det.

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen mener at det samiske nasjonalteateret selv må ta sin del av skylda for at teaterbyggeplanene har stoppet opp.

Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson uttalte til NRK Sápmi i går at han er fortvilet over at byggeplanene for et eget teaterhus for det samiske nasjonalteateret ser ut til å ha stoppet opp.

– Hvorfor skjer det ingenting i saken? Statsbygg har ventet i over ett år på å få et oppdragsbrev fra Sametinget om å iverksette byggeprosessen, men det har ikke skjedd, sa Gunnarsson i går.

Sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen (Ap) er ikke sikker på hvem teatersjefen er fortvilet over, og peker på at teateret selv ikke har klart å forklare drifts- og utgiftsrelaterte aspekter godt nok overfor både Sametinget og Kulturdepartementet.

Og at teaterplanene går sakte, det har teateret selv også skyld i.

– De har blant annet ikke svart konkret på hvordan de ser på en opptrapping av drift. Dette bygget vil koste 230 millioner kroner og det skal være en drift i bygget, men de har de altså ikke svart på hvordan de ser for seg det fremover, sier Vibeke Larsen til NRK i dag.

Det har vært snakket om et eget teaterhus for det samiske nasjonalteateret i mange år, og allerede i 2009 kom de første skissene av det som skulle bli Beaivváš sitt nye hjem. Men det har ikke manglet på utfordringer og hindringer, og prosessen har mange ganger stanset opp.

Har bedt teateret om bedre svar

Kulturdepartementet svarte til NRK i går at prosjektet med et eget samisk teaterhus fortsatt er i en programfase, og at de har bedt om en nærmere redegjørelse for framtidige teaterplaner, og økonomiske konsekvenser av fremtidig drift og aktivitet.

– En slik vurdering er vanlig i en tidlig fase av et byggeprosjekt, og vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med prosjektet, sa statssekretær Kjersti Stenseng.

Statssekretæren uttalte også at departementet anser det som viktig at byggeplanene er i samsvar med de utviklingsplanene som både Sametinget og teateret selv har for det nye teaterhuset.

Kulturdepartementet ba teateret om en bedre forklaring på egne utviklingsplaner allerede i fjor høst.

Vibeke Larsen i sametingsrådet sier at med en prislapp på godt over 200 millioner kroner, så er det bare naturlig at departementet krever gode og tilfredsstillende svar fra teateret selv.

– Et teater skal ikke bare produsere, men også rekruttere skuespillere, og hvor henter man nye skuespillere? Og hvordan vil teateret selv sørge for at man opprettholder kvalitet i sine stykker, det er blant annet slike spørsmål som departementet er opptatt av, sier Vibeke Larsen.

Fra Beaivváš-stykket "Sølvvannet"

Beaivváš produserer teater for både store og små, her fra ungdomsstykket 'Sølvvannet'. I dag holder teateret til i gamle lokaler bygget på 70-tallet.

Foto: Mienna/Beaivváš

– Kritikken er uforståelig

Sametinget har derfor bevilget ekstramidler til Beaivváš slik at det samiske nasjonalteateret kan gi departementet den redegjørelsen som de etterspør.

Den siste prosjektrapporten fra Beaivváš ble levert Sametinget først i slutten av februar. Vibeke Larsen er redd for at den igjen vil bli sendt tilbake til teateret fordi den fortsatt er mangelfull.

– Den rapporten skal vi diskutere på neste rådsmøte som er i neste uke, men vi ser allerede at rapporten ikke svarer på alle de utfordringene som Kulturdepartementet adresserte, sier hun.

Hun forklarer videre at dersom Kulturdepartementet ikke vil gå inn for et eierskap i det nye teaterbygget, så må prosjektbeskrivelsen fra teateret være så god at Finansdepartementet likevel velger å finansiere det.

Beaivváš vil ha arbeidsgruppe

Lene Hansen

Styreleder Lene Hansen i Beaivváš synes at det er positivt at Sametinget vil møte teateret for å diskutere saken.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Styreleder Lene Hansen i Beaivváš lanserer nå tanken om å etablere en egen arbeidsgruppe for byggeplanene bestående av representanter fra Beaivváš, Sametinget, Statsbygg og Kautokeino kommune.

Styrelederen i teateret mener at det vil sikre fortgang i saken og at alle involerte aktører vil kunne få status i saken fortløpende.

– Vi må jobbe på veldig mange nivåer nå, og da må alle gode krefter jobbe sammen, sier Lene Hansen.

Sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen sier at de først må ha et møte med teateret før hun kan si noe mer om en slik arbeidsgruppe. Hun er likevel positiv til det.

–Når jeg ser det dokumentet som Beaivváš har sendt til oss, så tror jeg vi gjør lurt i å opprette en gruppe som kan konkretisere hva departementet ønsker svar på, sier Vibeke Larsen til NRK.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK