I god tid før fristen for å skrive seg inn i Sametingets valgmanntall – og før valgmanntallet legges ut til offentlig ettersyn – ruller debatten om hvem det er som kan registrere seg.
Kriteriene har vi debattert siden tidlig på 80-tallet, men siden det stadig kommer nye samer til, og fordi verden – og Sápmi – utvikler seg, så er dette en aktuell del av valgforberedelsene.
Jeg syns dette er spennende saker å diskutere, fordi de går til kjernen av det jeg er brennende opptatt av, det samiske demokratiet og samefolkets framtid. Det er de enkleste og vanskeligste spørsmålene på en gang. «Et sameting valgt av og blant samer.» Men hvem er disse samene?
Ett av kriteriene for å registrere deg i Sametingets valgmanntall er at du oppfatter deg selv som same. Hvordan er det å oppfatte seg som en same? Hvordan er det å føle seg som same?
Dette har jeg blitt spurt om, og det eneste svaret jeg har er at det vet du når du føler det... Jeg føler meg utvilsomt som same, men hva den følelsen består i er vanskelig å sette ord på. En oppfatning av meg selv, en tilhørighet til andre, en lojalitet, et felleskap... Hvordan dette føles og kommer til uttrykk er umulig for andre å avgjøre, derfor kalles dette det «subjektive» kriteriet for registrering i Sametingets valgmanntall.
Jeg kan ikke avgjøre om du anser deg som same, det er det bare du selv, helt subjektivt, som kan vite noe om.
Hvert valgår blir vi konfrontert med ulike eksempler på tvilstilfeller eller eksempler på manntallsregistrerte som bevisst eller ubevisst har oppgitt feil opplysninger. Finnes det ikke kontroll, spør man om, og jeg ser for meg en omreisende sameinkvisisjon som har til oppgave å avsløre «falske» samer... Er det noe vi ønsker?
Vi har opprettet et system som er bygd på tillit. Det subjektive kriteriet, at du oppfatter deg som same, det er det ingen som kan kontrollere. Vi må tro på dem som skriver under på det. Uansett hva de etterpå sier til media. Det de faktisk har skrevet under på må veie sterkere enn det de måtte si til andre etterpå. Kanskje de plutselig syns det ble vanskelig å være offentlig same? Flaut overfor naboen? Vanskelig å forklare til bestemor uten å fonærme henne? Vi vet at arven etter fornorskningen fortsatt lever blant oss.
Det objektive kriteriet går på tilhørighet til det språklige felleskapet, og er litt enklere å kontrollere. Hva du har hatt som hjemmespråk som barn kan andre si noe om. Kanskje andre kan si noe om hjemmespråket til dine foreldre eller besteforeldre, men når vi kommer til oldeforeldregenerasjon så blir det vanskelig å se for seg hvordan dette skulle kunne kontrolleres rent objektivt. Derfor er også dette kriteriet på mange måter ikke helt enkelt å kontrollere for de som ønsker det.
Finnes det ikke kontroll? Jo, det finnes et offentlig ettersyn. Valgmanntallet blir offentliggjort med en klagefrist. Klagene er ikke mange. Hva betyr det? Betyr det at få vil sette seg til doms over andres samiskhet, eller at ingen bryr seg? Og hva betyr det for tilliten til at Sametinget faktisk velges av og blant samer? I stedet for en sameinkvisisjon kunne man kanskje invitert forskere til å se nærmere på om dette faktisk er et problem?
I forbindelse med Brennpunkt-programmet Førsteretten ble Sametinget karakterisert som et organ opprettet på bakgrunn av gener. Nei, sa vi da. Vi er et folk, og vårt felleskap er ikke dannet på bakgrunn av DNA.
Vårt felleskap er våre språk, vår kultur, vår historie. Hvis det er slik at vårt felleskap først og fremst er et språk- og kulturfelleskap, så er det relevant å spørre slik Max Mackhé gjorde det i sin blogg; kan man konvertere til same?
Andre urfolk har «naturaliserings»-mekanismer, der de adopterer andre inn i sitt folk og sin kultur. Her i Sápmi har det, også siden, 80-tallet, vært diskutert om ekteskap med en same skal kvalifisere for stemmerett til Sametinget. Jeg syns ikke ekteskapet skal knyttes opp mot en demokratisk rett. En ting er et ekteskapet i dag hverken nødvendigvis er livslangt eller den eneste samlivsformen.
En annen ting er at jeg syns det er veldig gammeldags at du skulle kunne få stemmerett gjennom en annen person, ikke med utgangspunkt i din egen verdi som borger.
Jeg ville langt foretrekke en ordning der man på individuelt grunnlag kunne søke om registrering, og argumentere for en spesiell tilhørighet, selv om man ikke tilfredstilte standardkriteriene. Dette er heller ikke noe nytt forslag, slike forslag ble vurdert i den første samerettsutredningen fra 1984.
Alle disse sakene regner jeg med vil bli diskutert når Samerådet arranger den 20. Samekonferansen i Murmansk om mindre enn en måned.
Jeg er svært glad for at Samerådet løfter denne saken som er så grunnleggende for det samiske demokratiet, og som bør være en felles sak for alle samer.
Vår visjon er et felles sameting en gang i framtiden, og da kan vi jo begynne med å harmonisere valgmanntallskriteriene og hvordan de praktiseres.
Jeg har forsøkt å reise denne saken også i Samisk Parlamentarisk Råd, uten at den har dukket opp på sakslista ennå, men når Samerådet går først kommer kanskje Sametingene etter? En ting er sikkert, valgmanntallet vil bli debattert også i framtiden, og ordningen vil bli justert og forbedret.
Tidligere blogginnlegg:
---
NRK har åpnet for kommentering av denne bloggen. Vi anmoder alle til å være saklige.