Hvem er egentlig same?

En av de som har prøvd ut disse spørsmålene er Mats Erik Machké. Han bor i Sápmi. Han føler seg som same. Han snakker samisk. Men han har ikke samiske aner.

Han har søkt om å bli med i både det norsk og det svenske Sametinget. Det norske Sametinget har godkjent søknaden hans.

– Jeg ble veldig, veldig glad, ettersom jeg alltid har bodd i Sápmi og vil ha mulighet til å påvirke det samfunnet jeg lever i. Samtidig har jeg blandede følelser. Jeg tenker på om kriteriene er for svake. Jeg vil kjempegjerne være med og påvirke, Sápmi er mitt hjem og her bor jeg, men jeg er født svensk. Hvordan skal vi ha det, hvem skal kunne komme inn og er kriteriene er bra nok, spør Machké.

• Les: Med rett til å stemme

Identitet - et sårt tema

For å finne ut av det Machké lurer på, har NRK Sápmi har prøvd å komme i kontakt med unge mennesker mellom 18 og 30 år, som er vokst opp i samiske miljøer med samisk kultur. Flere av de har lært seg det samiske språket, ikke fordi de har foreldre eller aner som er samer, men fordi det er språket som brukes i miljøet de har vokst opp i.

Det var lettere sagt enn gjort. Temaet er tydeligvis mer sårt enn man kanskje skulle tro. Flere ville ikke svare, andre hadde ikke noen formening, mens andre igjen frykter at det kan skape sinne og oppstandelse.

Kanskje grunnen er at det er et spørsmål om identitet. Som ungt menneske er kanskje spørsmålet om identitet det vanskeligste. Du har enda ikke funnet ut hvem du er, eller bestemt deg for hvem du vil være.

Nettopp dette virker å være det sentrale spørsmålet. For de unge er spørsmålet om hvem som er same og hvem som ikke er det, viktigere enn spørsmålet om det er for lett eller ikke for lett å komme seg inn i Samemanntallet.

Kriteriene for å kunne være stemme under Sametingsvalget er;
a) har samisk som hjemmespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntallet.

– Tør ikke melde seg inn

Ellen Inga Sara Mikkelsdatter (18) fra Kautokeino fyller alle disse kriteriene. Hun velger å dele noen av sine tanker om det å være i Sametingets valgmanntall med NRK.

– Det vanskelige spørsmålet er jo hvem som egentlig er same. Er det det at man føler seg samisk? Eller er det det at man kan snakke samisk? Eller er det slektskap som avgjør?

Spør hun filosofisk med en svært seriøs undertone.

Synes du kriteriene for å komme inn i Sametingets valgmanntall er riktige?

– Jeg kjenner folk som lever i det samiske samfunnet som ikke har samisktalende oldeforeldre. De snakker samisk, og de føler seg som samer. Men de tør ikke melde seg inn i valgmanntallet fordi de ikke har samiske forfedre.

Hun mener at disse vennene hennes har like stor rett til å påvirke den samiske kulturens utvikling som hun selv har.

– Jeg synes de burde kunne delta i Sametingsvalget, de tilhører jo den samiske kulturen og miljøet. Da bør de også kunne være med å bestemme hvordan det skal utvikle seg.

Indre og ytre konflikt

En annen av de NRK snakket med mente at det er vanskelig å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Ikke fordi personen ikke ville blitt godkjent, men fordi man risikerer å skape harme blant de som eventuelt mener å kunne bestemme hvem som skal kunne kalle seg same og hvem som ikke skal kunne kalle seg same. I tillegg om det er etisk riktig å melde seg inn dersom man ikke passer inn i noen av kriteriene.

Det kan dermed virke som at det er ikke bare en indre konflikt i disse unge menneskene, men også en konflikt innad i de samiske samfunnene. Det er kanskje ikke så rart sett i lys av at det fortsatt ikke er lenge siden det ble «greit» å være same.

«Hva definerer egentlig en same?»

Men kan man definere seg som same, selvom man ikke kan være med i Sametingets valgmanntall?

Dette spørsmålet stiller Ingemund Skålnes seg i sitt innlegg fra 2011 - «Hva definerer egentlig en same?», på nettstedet «Jurddabeassi», oversatt fra nordsamisk betyr det tankeredet. Nettstedet fungerer som en debattarena for samepolitikk.

Han skriver:

«Det finnes ingen absolutt definisjon på hvem som er en same. Likevel har man sett seg nødt til å utforme et sett med regler for å få klarhet i hvem som får stemme ved Sametingsvalgene.»

I innlegget sitt velger han å snu på spørsmålet. Hvem er det som havner utenfor Sametingets definisjon av hvem som kan melde seg inn i valgmanntallet.

«Et annet tilfelle er en person som ikke har samiske aner, men som er oppvokst i et samisk miljø, snakker språket og kjenner godt til den samiske kulturen. Denne personen kan altså ikke melde seg inn i manntallet, dersom samisk ikke blir brukt som hjemmespråk. Derimot kan en som ikke har noe kjennskap til det samiske, men har samiske forfedre, melde seg inn.»

Dermed konkluderer han med at det per i dag er slektskap som er avgjørende for om man kan stemme ved Sametings valget eller ikke.

Meldte seg inn for moro skyld

Så tilbake til spørsmålet om det er for lett å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, dersom man ser bort i fra den indre konflikten til den enkelte.

Rent praktisk er det for lett. Det mener 28 år gamle Erik Falster fra Trondheim. Han har ikke samisk slekt. Ikke snakker han samisk. Ei heller føler han seg som same. Derimot er han med i Sametingets valgmanntall.

Hvorfor er du oppført i valgmanntallet?

– Endel år tilbake hadde Sametinget en kampanje, hvor de delte ut innmeldingskjemaer, så var det en kompis av meg, som er same, som satt der. Han mente det er for enkelt å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Så han oppfordret meg, mens vi var ute og tok noen øl, til at jeg skulle fylle ut skjemaet og krysse av at jeg prater samisk, og så sende inn. Poenget til kameraten min var at jeg da mest sannsynlig ville bli meldt inn.

Det ble han, bare noen få uker senere fikk han brev fra Sametinget om at han er med i valgmanntallet.

– Jeg ble relativt overrasket da jeg par uker senere fikk bekreftelse fra Sametinget om at jeg var meldt inn i manntallet. Det er tydelig at Sametinget ikke gjennomfører noen kontroll over de som er registrert i valgmanntallet.

Dermed fikk de bevist teorien til Falsters samiske kamerat, det var ingen sak å melde seg inn i Sametingets manntall. Den unge Trondheims mannen har ikke benyttet seg av den samiske velgerretten sin.

– Nei jeg føler det hadde vært galt.

Det er nå gått tre-fire år siden Erik Falster etter Sametingets kriterier «ble same». Han sier at han nå vurderer å melde seg ut, så han ikke sårer noen med stuntet sitt.

• Les også: – Harald Hårfagre kunne stått i samemanntallet

Valgmanntallet ut til offentlighet

Sametingsdirektør Rune Fjellheim forteller at Sametinget ikke har ressurser til å gå igjennom valgmanntallsøknadene.

– Vi har til nå hatt en ordning der vi legger valgmanntallet ut til offentlighet, og da er det mulig å klage på listen, forteller Fjellheim

Med andre ord så stoler Sametinget på at folk gir riktige opplysninger. Måten de fanger opp de som ikke skal være i manntallet foregår dermed ved at allmennheten får tilgang til listene, og deretter kan klage dersom de finner feil i lista.

Fjellheim mener det er beklagelig dersom folk melder seg inn på spøk.

– Jeg synes ikke noe særlig om det, men man skal være oppmerksom på at man bevisst har gitt feilaktige opplysninger til et offentlig register, og det i seg selv er jo noe man ikke skal.

– Handler om å annerkjenne sin identitet

Mikal Jacob Hole (21), kjent fra NRK-dokumentaren «Tilbakeslaget - Tromsø og de fem hersketeknikkene», mener at å melde seg inn i Sametingets valgmanntall er å annerkjenne sin identitet.

Hole er Tromsøgutt med samisk mor. Han er ikke med i Samemanntallet men har ingen motforestillinger mot det, og ser på seg selv som sjøsame og norsk.

– Jeg har bare ikke tatt det praktiske steget og meldt meg inn ennå. For meg handler det å melde seg inn i Sametingets valgmanntall om en ennerkjennelse av identitet.

– «Mora di er bare en jævla samekjærring»

For han er det sterke følelser involvert når det gjelder identiteten til folk i Nordnorge.
– Jeg har lyst til å fortelle om noe som hendte for bare par dager siden. Jeg var og så på jazzkonserten til min søster. Hun hadde laget den i forbindelse med studiene sine. Deler av musikken i konserten kan minne litt om samisk musikk. Plutselig i stykket så stormet en av mine slektinger, som satt og så på stykket, ut.

Etter stykket spurte Hole slektningen sin om hvorfor hun valgte å gå midt i stykket.

– Da svarte hun at hun ble så provosert av stykket at hun gikk ut. Så la hun til: «Mora di er bare en jævla samekjærring!»

Opplevelsen sjokkerte den unge mannen. Det gjorde han sint på slektingen som kjenner slik skam for den hun er. Han mener at det vitner om hvor mange det fortsatt er som fornekter sin identitet i Nordnorge.

– De fleste i Nordnorge har enten samiske eller kvænske røtter. Jeg synes at alle som har samisk tilknytning bør melde seg inn i Sametingets valgmanntall, det vil uskadeliggjøre fordommene som eksisterer her oppe.

Samtidig kommer den frittalende 21 åringen med en oppfordring til de som er oppvokst i samiske områder, som ikke har samisk avstamning, men kan språket, og føler seg som samer.

– Ikke vær så etnonasjonalistisk. Man er den man er, og det skal man være stolt av. Om man føler seg samisk så er det er bare å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Samfunnet trenger ikke å være så etnisk basert, det beste ville være om det ikke var det, avslutter Mikal Jacob Hole.