Solen skinner og endelig er våren på vei. Snart er det 17. mai og da blir det is og fest!
Den 17. mai i år er det 199 år siden Grunnloven ble vedtatt. Til neste år skal vi feire 200 årsjubileum. Grunnloven er på mange måter grunnstammen i det norske samfunn.
Grunnloven definerer de viktigste verdiene samfunnet skal bygge. I disse dager er Stortinget i gang med den mest omfattende revisjonen av Grunnloven noensinne. Hvilke verdier skal vi bygge framtiden på?
Politikk og verdier
Politikk handler om verdier og i bunn ligger et menneskesyn. Noam Chomsky har sagt det slik:
«Any stance we take on how society should be is based on some conception of what is good for human beings. This conception will tacitly presuppose a certain belief as to the constitution of human nature.»
Ethvert standpunkt om hvordan samfunnet bør være vil avhenge av hva man mener er godt for mennesket, som igjen vil bygge på en forståelse av menneskets natur. Altså hvordan vi definerer mennesket, vårt menneskesyn.
Rasistisk menneskesyn
Filosofer, kunstnere, teologer, profeter, politikere og andre har i århundrenes løp diskutert og kjempet om sannheten om menneskets natur.
Nazismens drøm om «det tredje riket» var tuftet på et rasistisk menneskesyn om at noen mennesker er bedre enn andre. For å få et godt samfunn måtte man dyrke fram de beste menneskene.
Uten sammenligning for øvrig er det verdt å nevne at fornorskingspolitikken også var tuftet på et rasistisk menneskesyn. Samer var underutviklet og måtte lære seg å bli ordentlig (norske) mennesker.
FN
FN ble tuftet på drømmen om en «ny verden», i tillegg til en ren erkjennelse av hvor galt det kunne gå – «Aldri mer»!
Den nye verden måtte tuftes på et nytt menneskesyn. Artikkel 1 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter er dette menneskesynet. Det er ingen rettighet eller lov som sådan, men en definisjon av mennesket. Det er et kompromiss der blant annet Gud ble forhandlet ut. Men én ting var det full enighet om: At alle mennesker er likeverdige.
Artikkel 1 definerer mennesket slik: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
Dette menneskesynet var og er tuftet på en tro. Det er et standpunkt! Vi må huske at det rasistiske menneskesynet til nazistene hadde vitenskapelig støtte fra noen av de mest anerkjente universitetene i verden.
USA
USA ble grunnlagt på et lignende standpunkt. I Uavhengighetserklæringen står det at: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.»
Denne definisjonen av mennesket har vært en av de sterkeste drivkreftene bak de viktigste kampene i USA, inkludert kampen mot slaveriet og borgerrettskampen for de svarte.
I Marthin Luther King sin berømte tale «I have a dream», henviste han til dette slik:
«I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed; “We hold these truths to be self-evident: that all men are created equal».
Drømmen var at USA skulle bli den nasjonen det var skapt til å være. Og det er en kraft i ord. At USA, 46 år senere, innsatte en svart president med et rart afrikansk navn sier litt om den kraften. Ordene til Thomas Jefferson og Marthin Luther King har flyttet fjell!
Grunnloven
I Norge kan vi slå oss på brystet med at vi har den nest eldste grunnloven, etter USA. Mange hevder at vår Grunnlov ble inspirert av USAs Uavhengighetserklæring. Men vår Grunnlov ble langt fra tuftet på at alle mennesker er likeverdige. Heller det stikk motsatte. I vår Grunnlov fant «fedrene» det nødvendig å slå fast at:
«Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
Disse ordene ble fjernet i 1851 etter fire runder på Stortinget, blant annet etter iherdig innsats fra Henrik Wergeland.
Vi kan ikke på noen måte si at vi har hatt de samme debattene om menneskeverd i Norge som i USA. Det nærmeste vi kommer er debatten om likestilling for kvinner.
Når det gjelder mennesker som ikke er hvite kristne nordmenn har vi likevel en mye lengre vei å gå. Det er fortsatt utenkelig at en person med navnet Barack Hussein Obama skulle kunne bli statsminister i Norge. Har du et slikt navn og søker på jobb er det 25 prosent lavere sjanse for deg å bli kalt inn til et intervju.
Forslag til ny grunnlovsbestemmelse
Ingen har så langt foreslått at grunnloven skal definere vårt nye syn på mennesket. Hadde det ikke vært på sin plass med en bestemmelse som slo fast at alle mennesker er likeverdige og har krav på visse rettigheter som ivaretar og beskytter deres likeverdighet?
Det beste hadde vært en ny § 2. Den lyder i dag som følger: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.»
Jeg synes det er problematisk at Grunnloven snakker om at verdigrunnlaget «forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Hvem er «vi»? Men det er politisk svært vanskelig å få til en endring på dette i Norge. Men hva med å tilføye en setning helt i starten. Hva med denne setningen: «Alle mennesker ere født ligeværdige og enhver har krav på at behandles derefter..»
Er det nødvendig?
Noen vil kunne hevde at det ikke er nødvendig med en definisjon av mennesket i Grunnloven. Man kan hevde at menneskeverdet er sikret gjennom andre bestemmelser. Men poenget med Grunnloven er at den skal synligjøre våre viktigste verdier.
Et av forslagene til ny grunnlovsbestemmelse som kanskje kommer nærmest en definisjon av alle mennesker som likeverdige er Grunnlovsutvalgets forslag til ny § 98, som sier at: «Alle ere lige for Loven.» Men loven trenger ikke ivareta menneskeverdet. Alle er like for loven, men de har ikke nødvendigvis krav på at loven behandler dem som likeverdige mennesker.
Hva er det vi feirer hver 17. mai? Når Grunnloven skal feires, bør vi ikke også samtidig kunne feire og markere troen på alle menneskers likeverd?
Hvis vi får dette inn i Grunnloven vil ordene, gjennom 17. mai-taler og den offentlige debatt, få sitt eget liv. Kanskje kan vi også i Norge en dag si at et menneske med et navn som ligner på Barack Hussein Obama eller Mikkel Hætta kan bli statsminister?
Tidligere blogginnlegg:
---
NRK har åpnet for kommentering av denne bloggen. Vi anmoder alle til å være saklige.