Dalle go mun ohcalin ođđa bellodaga, de bohte ban ollu árvalusat guđe man bellodahkii mun berrejin mielláhttun vuolgit.
Lei okta almmái gii logai munnje ná; «jus fal guhkás hálidat beassat politihkas, de gal berret Bargiidbellodahki mannat. Eai leat ban eará bellodagat gos guhkás olihat politihkas earet go Bargiidbellodagas, na nu aŋkke lea dáppe Finnmárkkus.»
Dieid sániid meastta njillen, muhto go mun geahčadišgohten Bargiidbellodaga veahá lagabui, de oidnen hui farga ahte dien bellodahkii in sáhte miellahttun vuolgit dasgo in oaidnán gullevašvuođa dohko. Geahčadin maid eará bellodagaid, ja ledje ban ollu buori ulbmilat oallugiiguin, muhto mun loahpas vuoruhin ovtta dáin, ja dat lei Olgeš.
Go logadin Olgeša birra, sin prográmma ja sin historjjá, de gahčai mu váibmu sadjái. Lei justte dát bellodat mii geasuhii mu eanemusat, orui leamen nu liekkus sisdoallu, nu jierpmálaš oainnut ja maiddái orro Olgeš politihkkárat leamen hui smađahkes olbmot. Ja nu vulgen Olgeš mieláhttun, ja lean oalát juo náitalan bellodagain.
Mii lea nu erenoamáš Olgešis, maid muđui in gávnna eará bellodagain?
Na konservatisma lea dat mii mu geasuha eanemusat, ja Olgeša oaidnu ložžet daid ollu njuolggádusaid ja byrokratiija mat hettejit dábálaš olbmo iešráđálaččat eallit eanet fridja. Konservatisma lea dat suorgi Olgeš politihkas mii earuha eará bellodagain, konservatisma Olgešis bargá dan ovdii ahte juohke olbmos lea seamma stuorra árvu, erenoamášvuohta ja dárbbašlaš min servvodahkii.
Juohkehaččas lea ovddasvástádus su ja earáid badjel, ja Olgešis lea doaivva midjiide, ahte mii sáhttit ieža min boahtteáiggi ja eallima hábmet- olbmos galgá leat friddjavuohta beassat ieš váldit ovddasvástádusa. Ja loahpa loahpas de lea Olgešis doaivu olbmo initiatiivvain ja duddjonnávccain- «ii máilbmi ovdán politihkalaš mearrádusain, muhto baicce dasgo mii olbmot vázzit bálgáid ja álggahat juoga ođasmahttimin.»
Na nie álggii mu politihkalaš bargomokta, politihkket juoga man nu ovdii mii lea mu miela mielde. Ii dat almmái guhte munnje cavgilii Bargiidbellodahki mannat ožžun nugo son hálidii. Mun lean ban dakkár nisu gii liikun iežan bálgáid vázzit, lea ban seammá olihan go guhkás vai in, beare mun beasan Olgeš ideologiijá vuođul politihkket.
Doaivumis lean oalluhii dál juksan- dan dáfus ahte dii dás duokko varra dárkileabbot bellodagaid guorahallabehtet. Na dalle han šaddá somá din deaivat, go dalle mii beassat digáštallat makkár politihkka heive buoremusat min servvodahkii ;)
Da jeg, etter noen år i politikken gikk dypere gjennom min partitilhørighet, så kom det mange forslag på hvilket parti jeg burde melde meg inn i.
En mann sa til meg; «Hvis du skal komme langt i politikken, så meld deg inn i Arbeiderpartiet, det er det eneste partiet som du kan vokse i politisk. Slik er det i alle fall her i Finnmark».
Det var litt fristende å gå til Arbeiderpartiet, men når jeg begynte å studere Arbeiderpartiet litt nærmere, så viste det seg fort at jeg ikke fant noen slags tilknytning til partiet og kunne derfor ikke bli medlem der.
Så begynte jeg å se på andre partier, mange hadde gode formål, men det var bare ett parti som skilte seg spesielt ut og det var Høyre.
Da jeg satte meg ned for å bli bedre kjent med Høyres formål, deres program og historie, så falt hjertet mitt på plass. Det var akkurat dette partiet som tiltrakk meg mest, de hadde et varmt politisk innhold, kloke holdninger og ikke minst så syntes jeg at Høyre-folk var så hyggelige. Og det var nok gulroten som ble grunnen til at jeg valgte Høyre. Og i dag føler jeg meg tildels gift med partiet.
Hva er så spesielt med Høyre, som ikke jeg kan finne hos andre partier?
For det første så er det konservatismen og liberalismen som tiltrekker meg til Høyre, mindre byråkrati og troen på at samfunnet og dets utvikling ikke skal detaljreguleres, for da mister mennesket sin verdighet og sin frihet.
Konservatismen er den delen av Høyres politikk som skiller seg fra de andre; Konservatismen ser på hvert enkelt menneske som unikt og annerledes enn alle andre mennesker. I denne unikheten finner konservative den dypeste begrunnelsen for sitt mest fundamentale prinsipp, nemlig at enhver har lik verdi som menneske.
At hver enkelt har ansvar for seg selv og for de rundt oss, og at vi både kan og må få lov til å ta ansvar. De fellesskap hver enkelt av oss er en del av, er byggesteinene i samfunnet – for fellesskap er noe markant mer enn offentlig sektor.
Høyre vil at vi skal ha frihet til å utfolde oss og leve det livet vi ønsker, fordi Høyre har tillit til folk – vi tror på frihet under ansvar. Og sist men ikke minst så tror Høyre på den enkeltes initiativ og skaperkraft – verden går ikke fremover på grunn av politiske vedtak, men fordi enkeltmennesker går foran og skaper noe nytt.
Og det var slik min politiske arbeidslyst kom, å drive med politikk på grunnlag av noe jeg syns var riktig for mitt politiske ståsted. Den mannen som kom til meg og ba meg bli medlem i Arbeiderpartiet, fikk ikke viljen sin. Jeg valgte å ta mine egne valg ut ifra mine egne beslutninger. Det lot meg ikke skremme å måtte drive politikk i et mindretall, bare jeg får drive med den politikken og ideologien som passer meg best.
Forhåpentligvis har jeg vekket mange tanker der ute nå - at dere har i mente å lese litt om partier og deres formål med politikken. For da blir det mange ganger hyggeligere å møte dere igjen, for da kan vi ha en god samtale om hva som er det beste for landet og innbyggerne.
---
NRK har åpnet for kommentering av denne bloggen. Vi anmoder alle til å være saklige.