Hopp til innhold

– Samisk så kult at alle bør lære det

Oslo skal ha den beste samiskundervisningen i hele Norge. Dette ambisiøse målet er det skolebyråd Torger Ødegaard som har satt seg. Med litt «drahjelp» fra Sametingets visepresident Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars og Torgeir Ødegaard

Visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars og skolebyåd Torger Ødegaard.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Etter min oppfatning er det altfor få som velger å sende barna sine til den samiske barnehagen og til samiskundervisningen, og jeg ønsker at flere skal ha lyst til å gjøre det, sier Torger Ødegaard.

I inneværende skoleår er det 24 samiske barn som får samiskundervisning i Oslo. De er hjemmehørende på 20 forskjellige skoler i hovedstadsområdet. Både Sametinget og Oslo kommune mener at det er langt flere elever som potensielt kunne ha valgt samiskundervisning i grunnskolen i Oslo.

Høye kvalitetskrav

Torger Ødegaard.

Torger Ødegaard.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I mange år har samiske foreldre i Oslo klaget på kommunens samiskopplæring, eller rettere sagt ofte mangel på sådan. Tilbudet har vært lite tilrettelagt, og kvaliteten på undervisningen har til tider vært dårlig, blant annet på grunn av mangel på læremidler.

I fjor opplevde enkelte samiske elever i Oslo at samiskundervisningen først kom på timeplanen i oktober. Slike hendelser skal det nå bli en slutt på, påpeker Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard.

– Barnehagetilbudet og undervisningen i grunnskolen skal være så bra at samiske foreldre virkelig ønsker denne opplæringen til barna sine, sier Ødegaard.

Han har nå like godt satt seg som mål at Oslo med tiden skal bli best på samiskundervisning i grunnskolen.

– Småfreidig forslag

Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars har de siste årene hatt mange møter med Ødegaard. Hun er også meget fornøyd med at Oslo kommune nå har et klart mål om å forbedre tilbudet til samiske barn og unge, som de riktignok har kommet til etter mildt press.

– Det begynte vel med at jeg litt småfreidig foreslo at Oslo kommune kunne jo sette seg som mål å bli best i landet på samiskundervisning og Ødegaard er enig i at det er fullt ut oppnåelig mål, selv om det er ambisiøst, sier vars.

Oslo kommune har nylig ansatt en egen leder for samiskundervisning i kommunen. Dette vil bety en stor forbedring av både koordinering av samiskundervisningen og informasjon overfor foreldre, mener Vars.

– Det er jo rett og slett kjempebra, og denne ansettelsen tror jeg vil sikre at det omsider blir et bra nivå på samiskundervisningen i Oslo, sier Vars.

– En lettelse

Lily Vars

Lilly Varsi.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Denne uken har Sametinget og Oslo kommune arrangert et møte i Oslo for å informere om samiskopplæring og Sametingets tilskuddsordninger. Foreldre, lærere og ansatte i kommunens utdanningsavdeling deltok på møtet.

Medlem i Samisk foreldregruppe i Oslo, Lilly Varsi, er svært glad for de endringer som nå skjer i Oslo i forhold til samiskundervisningen.

– Det er en kjempelettelse, det er en gledens dag, og dette blir jo utrolig bra hvis de får til alt det som nå planlegges, sier hun.

Flere samer til Oslo

Oslo kommune har allerede startet et samarbeide med Samisk Høgskole i Kautokeino for å bedre rekrutteringen av samisktalende førskolelærere og lærere.

Rundt påsketider i år reiser skolebyråd Torger Ødegaard til Kautokeino. Målet er å lokke flere samer til Oslo.

– Jeg vil gjerne ha flere innflyttere fra hele landet og gjerne fra Kautokeino og Karasjok, som er drivende flinke i samisk, sier Ødegaard.

Han er klar over at han med dette risikerer å erte på seg noen som mener at yngre samer med gode samiskkunnskaper også behøves i nord, men de behøver ikke å bli i byen i årevis, påpeker Ødegaard.

– De kan kanskje være her et par år, få seg et par år i byen, gjøre en god gjerning overfor våre barn og unge som trenger god språkopplæring, og så kan de dra videre senere hvis de har lyst til det, sier han.

– Samisk også for innvandrere

Fabian Stang feirer Samenes nasjonaldag med samiske barn i Oslo

Samiske barn er selvfølgelige gjester når Oslos ordfører Fabian Stang inviterer til feiring av Samenes nasjonaldag. Nå har kommunens ledelse satt seg som mål å ha større fokus på samiske barn også ellers i året.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Med tanke på den snuoperasjonen som Oslo kommune nå ønsker å gjøre i forhold til samiskundervisningen, så har Sametingets visepresident Laila Susanne Vars tro på at ikke-samiske barn også vil velge samisk på grunnskolen.

– Jeg skulle ønske at det var flere norske barn i grunnskolen som også lærte samisk og at foreldrene kunne se nytten av at barna deres kunne et til av de offisielle språkene i Norge, sier Vars.

- I stedet for å velge for eksempel kinesisk som fremmedspråk i grunnskolen, så kunne jo kanskje flere norske elever velge samisk som språkfag på skolen, legger hun til.

Vars er overbevist om at det også ville betydd mye for bevaringen av det samiske språket at flere enn bare samer lærer seg det.

– Jeg ser jo også på det som helt naturlig at også barn med innvandrerbakgrunn kunne ha lært seg samisk, som er et av de to offisielle språkene i Norge, og det samiske samfunnet trenger også flere ressurspersoner med flerkulturell bakgrunn, sier Vars.

Lena Farvelund Haddal.

Lena Farvelund Haddal, som er fra Karasjok og nå bosatt i Drammen, er ansatt som Utviklingsleder for samisk språk i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK