Hopp til innhold

Fyller samiskkurs-lokalet «til randen»

Det var syv påmeldte til samiskkurset i Bergen. Over dobbelt så mange dukket opp på første kurskveld. – Jeg ble nesten litt skremt, sier en overrasket kurslærer.

Samiskkurs i Bergen

Motivasjonen er tilsynelatende på topp, når det pugges samiskgloser og grammatikk på språkkurskveld, her på Batteriet i Bergen.

Foto: Regine Emilie Mathisen

– Læreren vår fikk «bakoversveis» da det begynte å strømme på med kursdeltagere, sier en lett flirende samiskkursdeltager, Regine Emilie Mathisen.

– Ja, jeg skal innrømme at jeg skvatt litt når det rant flere og flere inn dørene, den første kurskvelden vår. Vi hadde jo riktig nok på forhånd sagt at det er bare å ta med venner og bekjente, men oppmøtet ble jo over all forventning, sier kurslærer Kjell Olav Guttorm.

– Jeg begynte å bli litt nervøs for hvorvidt vi hadde plass til alle. Hadde det kommet over 20 stykker, hadde vi slitt. Men dette gikk jo bra, så dette oppmøtet synes jeg var kjempeflott, tillegger han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samiskkurs-søsken i Bergen

SPRÅKKURS-SØSKEN: Dag Remi (27), Regine Emilie (22) og Sandra Marie Mathisen (25) «tar morsmålet tilbake» på samiskkurset i Bergen. De er opprinnelige fra Nesseby i Øst-Finnmark.

Foto: Privat

Søskenflokk og Nesseby-«dominans»

Det er Bergen Sameforening som arrangerer samiskkursene (ekstern lenke).

En stor andel av samiskkursdeltagerene har bakgrunn og aner fra Nesseby i Finnmark.

Tre av kursdeltagerene med aner derfra, er søsknene Regine Emilie, Dag Remi og Sandra Marie. Regine Emilie var en av pådriverne bak det å få i gang et samiskkurs i Bergen, på begynnernivå.

– Jeg har lenge hatt veldig lyst å lære samisk. Jeg har jo samisk familie. Så jeg forhørte meg først på Facebook-gruppa «Samer i Bergen» om noen visste om samiskkurs-tilbud her i byen.

– Jeg visste at det var flere enn meg som etterlyste tilbudet. Da tok fungerende leder i Bergen Sameforening, Mardoeke Boekraad, kontakt med meg. Og nå er vi i gang, sier Regine Emilie.

– Ivrige kursdeltagere

Samiskkurs-lærer Kjell Olav Guttorm

Ifølge par av hans elever, fikk samiskkurslærer Kjell Olav Guttorm (24) visst nok «bakoversveis» av oppmøteantallet på den første samiskkurs-kvelden i Bergen.

Foto: Regine Emilie Mathisen

Gjennom 20 to-timers kurskvelder, får elevene grunnleggende opplæring i samisk språkbruk.

Byens sameforening har i anledning kurset, hyret inn den borteboende studenten, Kjell Olav Guttorm fra Karasjok, til å undervise.

– Nå i begynnelsen tar vi det helt grunnleggende. Nå går det mest i å kunne de samiske bokstavene, si hva man heter, presentere seg, hilse på hverandre og lignende, forteller kurslærer Guttorm.

– Men det viktigste er at vi bruker språket. At de snakker i lag – at det ikke er bare jeg som står og snakker på samisk, sier Guttorm.

Og elevene dine er motiverte?

– Ja, allerede første kurskveld kom det mange spørsmål om det ene og det andre på samisk. Det mangler slett ikke på interesse. Og det virker som at noen på kurset kan en del samisk allerede.

«Salig» deltagerblanding

Jill Agnes Trane

PÅ SAMISKKURS: Jill Agnes Trane (29) – opprinnelig fra Nesseby i Øst Finnmark.

Foto: Regine Emilie Mathisen

Kursdeltager Jill Agnes Trane forteller at gruppen består av en svært interessant blanding.

– Her er det alt fra godt voksne folk, til ungdom, folk i midten av 20-årene og oppover. Her er en tidligere Polmak- og Nesseby-prest. Og til og med nær slekt av sametingspresidenten.

Selv er hun datter av Thor Thrane, et av nyhetsankerene hos de nordisk-samiske TV-nyhetene «Ođđasat» på NRK1.

– Ja, og det hadde jo vært kjekt å beherske det språket som pappa inn i mellom «preiker» på TV, sier hun muntert.

Jill Agnes Trane har selv en sønn i barneskolealder.

– Jeg har et ønske om at han skal få lære samisk, noe som er en utfordring når vi bor så langt fra det samiskspråklige kjerneområdet. Derfor er det kjempebra at vi som ikke hadde mulighet til å lære samisk i oppveksten, får muligheten til det via språkkurs. Det er veldig viktig, sier Trane.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dag Remi Mathisen og Sandra Marie Mathisen

På ansiktsuttrykkene til to av søsknene Mathisen å bedømme, kan samisk grammatikk være en smule krevende.

Foto: Regine Emilie Mathisen

Vurderer utvidet samiskkurstilbud

Jill Agnes Trane håper at det blir et oppfølgingskurs til høsten.

Kurslærer Kjell Olav Guttorm utelukker ikke dette.

– Det er slett ikke umulig. Jeg studerer jo her i Bergen, og det å være samiskkurslærer på kveldstid passer bra til studiene mine. Nå konsentrerer vi oss først og fremst om dette kurset, som jeg håper alle her fullfører.

– Men til høsten er det ikke umulig at vi arrangerer kurs på et litt mer krevende språknivå – eller dette grunnkurset om igjen, hvis interesse, sier Guttorm.

Guldal sámegielkursa-oahpaheaddji, Kjell Olav Guttorm, dá:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK