Hopp til innhold

Snøugla viktigere enn vindmøller

– Snøugla er utrydningstruet, så derfor må hekkeplasser i Kvalsund fredes. Det skriver NVE i avslaget til Aurora Vindkraft AS.

Snøugle hekker i Finnmark
Foto: Arne Nævra

Aurora Vindkraft AS sin søknad om Kvalsund vindkraftverk er avslått på grunn av konsekvenser for reindrift og naturmangfold. Samlet er disse konsekvensene så store at ulempene ved anlegget etter NVEs vurdering er større enn fordelene tiltaket medfører.

Snøugle
Foto: Prosjektet Fjellrev i Finnmark


I avslaget skriver NVE at snøugla har en vesentlig mer presset bestandssituasjon enn det som har vært kjent til nå.

Aktuelle hekkelokaliteter i Finnmark synes derfor å være av større viktighet enn tidligere antatt med hensyn til artens overlevelse i Norge. En forventet temperaturøkning vil kunne gjøre denne tendensen enda mer markant.

Når det gjelder eventuelle ringvirkninger av vindkraft på snøugle, er ikke NVE kjent med at de skal foreligge noe direkte dokumentasjon på dette. Det finnes ikke vindkraftanlegg i hekkeområder.

Svært få snøugler igjen i Norge

Ifølge Artsdatabanken har det vært en reduksjon i hekkefrekvens i Norge de siste 20 årene. Det anslås at det er færre enn 50 snøugler igjen i Norge.

Om par uker publiseres globale bestandstall, som viser at forskerne indikerer en reduksjon på minst 90 % – i forhold til tidligere estimater på 150 000 par.

Snøugle på hekkeplass
Foto: Knut-Sverre Horn


Snøugla har status som sterkt truet på rødlisten og enkelte år har det vært ingen snøuglehekkinger i Finnmark. Selv om Finnmark er det fylket i Norge hvor det er størst sjanse for å se snøuglen.

Ifølge Direktoratet for naturforvaltning innebærer de nye bestandstallene og annen ny innsikt at arten må gjennom en vurdering av statusen både i den internasjonale og den norske rødlista og at sannsynligheten for endret status i begge tilfeller er stor.

I Norge vil dette i så fall innebære oppgradering til "kritisk truet".

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Dien logu mielde rehkenastet eiseválddit boanddaide dietnasa. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.