Hopp til innhold

Fjellfinnhua fortsatt omdiskutert

Den såkalte subjektive dokumentaren "Fjellfinnhua" ble slaktet da den kom ut, men skaper fortsatt debatt ett år etter premieren.

Guro Saniola Bjerk

Regissør Guro Saniola Bjerk i dokumentaren 'Fjellfinnhua'.

Foto: Fra filmen Fjellfinnhua

Fritt Ord inviterer til debatt og filmvisning av "Fjellfinnhua" onsdag 12. januar 2011 i Oslo.

Det blir innledning og debatt med regissør Guro Saniola Bjerk og Bjørn Sørenssen, professor i filmvitenskap, historieprofessor Einar Niemi og Anne Julie Semb, førsteamanuensis i statsvitenskap.

– En grov skivebom

Guro Saniola Bjerks hensikt med dokumentarfilmen "Fjellfinnhua" er å rette et kritisk søkelys på den norske samepolitikken og utslagene av den i Finnmark.

Nils Utsi

Skuespiller Nils Utsi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Filmen hadde premiere under Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) i januar i fjor. Filmen fikk da stor medieoppmerksomhet blant annet på grunn av regissørens påstander om at Finnmark holdt på å revne i en etnisk splid og at filmskaperen selv var blitt truet på livet under innspillingen av dokumentaren.

Kritikerne av dokumentaren mener den er en skivebom, og at Bjerk med dette sprer grove misforståelser og myter om samiske rettigheter.

– Filmen er blitt en skivebom. Kildeutvalget er grovt ensidig. Uttalelser som gjentas og gjentas om at samer har fått etniske særrettigheter i Finnmark, har overhodet ikke rot i virkeligheten, sa skuespiller Nils Utsi til Aftenposten like etter premieren i fjor.

Artisten Mari Boine sa til avisa at hun hadde svært delte følelser etter å ha sett filmen.

Mari Boine - verdensnomaden

Artisten Mari Boine.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Hun bruker seg selv på en ærlig måte, men filmen skjemmes av en rekke unøyaktigheter og grove faktafeil. Man burde kunne forvente en mer balansert fremstilling når filmskaperen har holdt på med dette i syv år, sier Boine.

Til tross for kritikken vant Guro Saniola Bjerk og hennes «Fjellfinnhua» pris for beste norske dokumentar på Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda i fjor.

Fritt Ord har støttet utvikling og produksjon av dokumentarfilmen "Fjellfinnhua" med 500.000 kroner. Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK