Hopp til innhold

Samisk skal holde varmen

Samisk er «hot» i vinterkulda.

Fjällräven

Kopien: «Luhkka Cape». Lagd i solid G-1000, opplyser produsenten.

Foto: Screencap/Fjällräven

Produsenter bak store merkevarer innen vintersport i Norden utgår fra samiske tradisjonelle plagg og døper produktene med samiske navn når nye kolleksjoner skal ut i butikkhyllene.

Svenske Fjällräven lanserer snart en jakke med navn «Luhkka Cape», for polare eventyr.

Luhkka

Originalen: Luhkka. Varianten uten hette kalles njalfahtta.

Foto: Privat

– Luhkka, som kan oversettes til «krage for dårlig vær», har blitt brukt av samene i uminnelige tider. Bruk den når du er ute og går på ski med rein, eller over vinterjakken for å få ekstra varme.

Slik lyder markedsføringen.

Paradisklær

– Vi lager nå produkter som er relativt lik klærne som samene tradisjonelt har brukt, forteller John Are Lindstad, daglig leder i Fjällräven i Norge, til NRK.

Fjällräven er ikke alene å bruke det samiske i produktutvikling og markedsføring.

Finske Halti byr på vinterbuksen «Bussa» (katt) for kvinner.

Svenske Hilleberg selger telt som «Nallo» (nål), «Akto» (alene), «Unna» (liten) og «Saivo» (betegnelsen på paradis i samisk førkristen religion).

Norske Bergans tilbyr jakka «Stallo» (troll, gjenferd eller demon i samisk folketro).

Akto

– «Akto» er et romslig og ultralett solotelt.

Foto: Hilleberg

Stormberg , også en norsk produsent av tekstil- og sportsmerkevarer, har luene «Bivval» (mildt) og «Lieggas» (varmt) i sortimentet.

– Vi vil få flere samiske navn i høst- og vinterkolleksjonen for 2011/2012, opplyser salgs- og markedssjef Line Skaane i Stormberg.

Mange selskaper som lever av å selge ly mot været har døpt sine artikler etter samiske stedsnavn.

Nordisk er mote

Fjällräven oppfatter det som en trend innen vintersportbransjen at produktene skal gis en tydelig nordisk identitet.

Stormberg

– «Bivval» strikkelue har et behagelig fleecefòr på innsiden som gjør den god og varm på kalde dager.

Foto: Sigrid Harket

– Nordisk er mote. Europeerne ser til Norge, Sverige og Finland når de vil ha vinterartikler. De oppfatter nordmenn spesielt som dyktige innen friluftsliv. En tysker vil lytte på en nordmann. Og vi nordmenn har veldig mye å lære av samene i forhold til hvordan de opptrer utendørs, særlig om vinteren, sier Lindstad.

Tester på samer

Fjällrävens grunnlegger Åke Nordin er oppvokst ved Örnsköldsvik i Västernorrland fylke i nordlige Sverige. Grunnleggerens første produkt var en rammesekk han lagde som 14-åring. De første kundene skal ha vært lokale samer.

– Fjällräven har brukt den samiske befolkningen som produkttestere, men også funnet inspirasjon og hentet navn i Nord-Sverige, sier John Are Lindstad.

Sulis-Abisko

Ved Abisko henter Fjällräven inspirasjon.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Fjällräven vil fortsette å dra veksler på det samiske, og arbeider i dag spesielt i Kiruna i Norrbotten fylke, med arktiske folk, forklarer Lindstad.

– Vi er i kontinuerlig kontakt med samene rundt grenda Abisko, sier Fjällräven-sjefen.

Fenix Outdoor Ab, Fjällrävens moderkonsern, omsatte i 2009 for i underkant av en milliard kroner.

Uberørt urkultur

Anna Gilpin, innsikt- og trendansvarlig i mediebyrået Mediacom, mener samisk kultur virker forlokkende for Fjällräven og de andre produsentene.

– Samisk kultur er utappet og har ikke vært kommersialisert fra før. Trenden i bransjen er å komme seg bort fra hverdagen og tettere på naturen. Samisk kultur signaliserer i stor grad det kundene etterlengter. De ønsker seg en annen tid, sier Gilpin til NRK.

Hun mener at klima på dagsorden har gjort at verdens befolkning er mye mer våken for det arktiske miljø, og at det blir sett på som eksotisk.

Bussa

– Overflatestoffet på «Bussa» er lagd utelukkende av resirkulert materiale.

Foto: Halti

– Mange føler at de bare må oppleve dette så lenge man har mulighet og at dette er noe som kan forandres kjapt hvis klimaet slår om.

Gilpin, som har vunnet mediestrategipris for sitt arbeid med Coca-Cola,
kommer opprinnelig fra England og har sitt perspektiv på samene derfra.

Attraktivt

– Jeg vet som brite at den samiske kulturen har vært sett på som umoden og tilbakestående. Men den er veldig attraktiv akkurat nå.

Anna Gilpin tror også sportbransjens innovasjonstakt kan forklare at samisk søm ikke lenger er forbeholdt symaskiner på Finnmarksvidda, men programmeres inn i industrimaskiner i Asia.

– Bransjen har behov for tekniske framskritt og oppfinne noe som skiller seg ut. Under verdenscupåpningen i langrenn i finske Kuusamo forrige helg utprøvde skitilbehørsprodusenten Swix nye hansker.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad