Venter på døden

Årskalven sjangler og beina svikter. Til slutt legger den seg ned.

– Der vil den møte døden om ikke så altfor lenge. Ravnene er allerede klar til å gå løs på kalven før den er død. Det er for jævlig, sier reineier Per Mikkelsen Bals til NRK.

39-åringen innrømmer at det er vanskelig å snakke om det han ser. Han skjerper seg for å holde stemmen klar, men øynene hans forteller det meste.

Store reinflokker på vei til vinterbeitene har tråkket ned beitene. Derfor blir det minimalt med mat til reinen. Sultkatastrofen har for alvor startet.

Skåner barna

– Jeg forsøker å unngå å snakke om dette med barna mine. Det er vanskelig å snakke om sorgen jeg føler, sier han.

Så ringer mobilen hans. Mattilsynet. Bekymringsmeldingene har kommet fram til myndigheten som skal passe på dyrevelferden. Nå ringer dem for å høre hvordan situasjonen er for hans dyr som nå er i Kautokeino.

Bals har aldri opplevd lignende på vidda.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gjennom hele 2000-tallet har distrikt 25 - Stierdná holdt et stabilt reintall. De offisielle tallene viser at reineierne her har hatt mellom 1.300 og 1.500 rein.

• Les også: Reintall og vekter i Vest-Finnmark

Slaktevektene i dette distriktet på årskalver (miessi) og halvannet år gamle hannrein (varit) er blant de høyeste i Vest-Finnmark. Det målrettede arbeidet og tilpasset reintall virker akkurat i dag nytteløst.

Døde dyr ligger strødd

– Der hvor våre rein skal klare seg nå på senhøsten, er rotet opp og nedbeitet av andre flokker, sier Bals.

I løpet av kort tid kommer NRK over 30 døde rein ikke langt fra Kautokeino. Andre reineiere NRK har snakket med, mener det ligger hundrevis av døde dyr lenger inne på vidda. Kråker og andre åtselsfugler har gode tider.

Det er ikke bare årskalver, men også voksne dyr som ligger døde på vidda.

– Man må nesten kjøre slalåm mellom de døde dyrene, sier en reineier til NRK.

Siden tirsdag i forrige uke har NRK satt fokus på situasjonen på Finnmarksvidda. Den første overskriften var « Frykter sultkatastrofe på vidda ». Før den tøffeste perioden av vinteren har begynt, ligger allerede døde dyr strødd på vidda.

Taus minister

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) møtte Mattilsynet tirsdag for å bli orientert om situasjonen. NRK har imidlertid ikke fått kontakt med statsråden etter flere henvendelser til departementets informasjonsavdeling.

Mandag svarte departementet at de ikke ville kommentere utviklingen i reindriftsnæringen før de var blitt orientert.

I forrige uke sa statssekretær Ola T. Heggem (Sp) at departementet både arbeidet med kortsiktige og langsiktige tiltak.

– Men hvis Mattilsynet avdekker store utfordringer i forhold til dyrevelferdsloven, da er det klart at vi må sette i gang mer kortsiktige tiltak, sa Heggem til NRK .

• Les også: Presidenten ringte ministeren uten hell

– Gleden er borte

Reineieren som har sitt sommerbeite på Stjernøya i Vest-Finnmark er ikke i tvil om årsaken: Høyt reintall.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Reinen dør av sult rett og slett. Det er helt forferdelig, og gleden ved å være på vidda er borte. Det går sterkt inn på oss alle som ser at reinen pines og sulter til døde. Jeg tenker hele tiden på dette. Kommer det mye snø i løpet av vinteren, blir det nok enda verre, sier 39-åringen fra Kautokeino.

• Les også: Lot flokkene vokse med vilje

Normalt skulle dyrene etter å ha kommet fra sommerbeitene vært i godt hold. For øyeblikket er også beiteforholdene på innlandet tilsynelatende god med lite snø og ingen islag.

– Alt skulle ligge vel til rette for en fin tid, men slik er det ikke. Årsaken er enkel; i sonen hvor vi flytter til vinterområdet er det for mye rein. Andre distrikter har nedbeitet hele flytteveien før oss.

• Les også: Nesten 180.000 rein

– Kan ikke akseptere dette

Bals mener det er viktig å vise hvordan katastrofen er i ferd med å utvikle seg. Derfor står han åpent fram i NRK.

– Vi kan ikke lenger akseptere slike tilstander. Dette kommer til å ta knekken på oss alle. Nå ser vi ingen annen utvei enn å starte fóringen. Utfordringen blir å finne tilstrekkelig høy. Vi har allerede bestilt høy fra Karasjok og Alta.

Frustrasjonen er i ferd med å bre seg. Samtidig er reineierne usikre på hvem som kan hjelpe og bidra til at næringen ikke bukker under.

– Vi må nok selv løse dette så langt det er mulig. Først må reintallet tilpasses beitegrunnlaget, sier Bals.

– Hvorfor er ikke reintallet tilpasset beiteressursene tidligere?

– Det vet jeg ikke. Det må du spørre andre om, svarer han.

Per Mikkelsen Bals understreker at han ikke legger skylda på noen bestemte.

Nedbeitet vinterområde

Reineier Anders Buljo er også preget av det han og kollegaen opplever på vidda.

– Dette ser mørkt ut, sier han.

Buljo forklarer at altfor mange distrikter foretar skillingen av flokken på en plass. Det fører til sterkt press på beitene i dette området.

– I områdene hvor vi skal klare oss gjennom vinteren er allerede store deler nedbeitet av flokkene som har kommet før oss, sier Buljo.