Hopp til innhold

Slaktetopp topper listene

Thor Aage Pedersen har null i inntekt, men er fortsatt en av Finnmarks rikeste.

Søk på andre navn

Her er alle listene

Thor Aage Pedersen

Thor Aage Pedersen er en formuende mann.

Foto: Harry Johansen / NRK

Eieren av Norges største reinslakteri er oppført med null kroner i inntekt for inntektsåret 2009, men er fortsatt fylkets andre rikeste med svimlende 74 464 730 kroner i formue. Thor Aage Pedersen betalte i underkant av en million kroner skatt i fjor, mer eksakt 940 699 kroner gikk til staten.

Ps. Kjell Inge Røkke sto også oppført med null i inntekt i 2009. Hans formue var på over åtte m i l l i a r d e r kroner.

Til sammenligning viser tallene at Thor Aage Pedersen hadde en inntekt på 2 140 447 kroner og en formue på 66 442 830 kroner inntektsåret 2008. Da betalte han også mer i skatt, 1 319 501 kroner.

Pedersen sier til NRK Sámi Radio at han ikke ønsker å kommentere tallene, men sier i en kort om inntekten sin:

– Dere ser jo at inntekten er på null, så det sier seg selv at det ikke går så bra.

På spørsmål om hva slakterieieren synes om at skattelistene er offentlige sier han at han synes det er tullete, uten at han ønsker å utdype det noe mer overfor NRK Sámi Radio.

Mari Boine tjente mindre i fjor

Mari Boine på scenen i Cape Town

Mari Boine.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Blant de samiske artistene er Mari Boine blant de mest prisbelønte. I 2009 mottok Karasjok-kvinnen flere priser, deriblant Norsk Kulturråds ærespris pålydende 500 000 kroner og Anders Jahres Kulturpris på 500 000 kroner.

Men til tross for pengeprisene er Mari Boine oppført med en inntekt på 21 026 kroner og en formue på 222 019 kroner i 2009. Boine betalte i fjor 18 257 kroner i skatt. Til sammenligning tjente den samiske verdensartisten langt mer i 2008. Da hadde hun en inntekt på 678 973 kroner og null i formue.

Joikeduo tjente ulikt

Adjagas

De populære joikerne i Adjágas.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Joikeduoen i det samiske bandet Adjágas tjente ulikt i fjor. Mens Sara Marielle Gaup står oppført med 17 546 kroner i inntekt og null i formue, har joikepartner Lawra Somby tjent 105 380 kroner i fjor. Også han er oppført med null i formue.

Kautokeino-mannen Mikkel Isak Eira vant realityserien Farmen i 2007 og er også kjent fra den populære NRK-serien Reinlykke. Skattetallene fra 2009 viser at Eira hadde null i både inntekt og formue, men betalte 25 391 kroner i skatt. Eira er reineier og president i Samisk Fotballforbund.

Professor Ole Henrik Magga ved Samisk Høgskolen kommer ut høyt på fjorårets skattelister med en oppført inntekt på 810 076 kroner og en formue på 984 680. Magga betalte i underkant av 300 000 kroner skatt i fjor.

Her er et utvalg av samiske artister, kunstnere og andre kjente i Sameland. Sjekk hvor mye favorittartisten din tjente i fjor:

Samiske kjendiser skatt 2009

NAVN

FØDT

INNTEKT

FORMUE

SKATT

Mari Boine, artist

1956

21 026  

222 019

18 257

Mikkel Gaup, skuespiller

1968

83 004

0

25 516

Leif Birger Mækinen, Farmenvinner

1955

268 184

530 946

79 693

Silje Trosten Johnsen, Farmen-deltaker/jurist

1985

4 411

0

0

Are Smuk Figved, konserndirektør

1971

906 755

0

405 157

Nils Gaup, regissør

1955

0

0

29 150

Per Heimly, kjendisfotograf

1972

350 005

0

125 077

Ole Henrik Magga, professor

1947

810 076

984 680

290 761

Thor Aage Pedersen, slakter

1965

0

74 464 730

940 699

Sven Roald Nystø, tidl. sametingspresident

1956

407 147

0

151 581

Robert N. Hermansen, tidl.direktør

1939

806 040

208 000

88 664

Helga Pedersen, Ap-topp

1973

697 483

0

324 819

Sara Marielle Gaup, artist

1983

17 546

0

0

Lawra Westerfjell Somby, artist

1980

105 380

0

33 333

Ailo Mikkelsen Gaup, idrett/klær

1979

0

1 450 379

12 235

Kai Somby, vokalist

1968

267 081

0

83 434

Rolf Morten Anti Amundsen, artist

1987

146 157

48 865

38 712

Mikkel Isak Eira, fotballpresident

1968

0

25 391

Ann Mari Andersen, artist

1969

78 153

67 486

18 198

Niko Valkeapää, artist

1968

274 313

98 336

Nils Utsi, skuespiller

1943

163 805

0

52 658

Inga Juuso, artist

1945

359 972

0

131 903

Halvdan Nedrejord, komponist

1956

332 139

0

139 307

Trond Pedersen Biti, advokat

1964

1 456 492

1 796 286

620 980

Synnøve Persen, kunstner

1950

246 750

0

61 928

Jonar Rushfeldt, advokat

1968

842 227

0

314 286

Hans Ragnar Mathisen, kunstner

1945

33 321

0

15 827

Anne Marit Pedersen, advokat

1970

424 018

0

147 444

Jon Gauslaa, Finnmarkskomm.

1962

1 388 158

243 473

613 129

Ekspander/minimer faktaboks

Se hva kjendisene tjente i 2008:

Samiske kjendiser

NAVN

FØDT

INNTEKT

FORMUE

SKATT

Mari Boine, artist

1956

 678 973

 0

257 179

Mikkel Gaup, skuespiller

1968

 315 628

 115 808

Mikkel Isak Eira, TV-kjendis, reineier

1968

 0

 0

 4 350

Nils Gaup, regissør

1955

 84 876

 0

 84 876

Ole Henrik Magga, professor

1947

 772 350

 735 496

 286 827

Ann Mari Andersen, artist

1969

 54 684

 0

 20 185

Niko Valkeapää, artist

1968

 218 489

 0

 87 847

Helga Pedersen, statsråd/parl.leder

1973

 677 384

 0

 286 513

Sara Marielle Gaup, artist

1983

 25 520

 0

 3 111

Kai Somby, artist

1968

 123 499

 0

 38 046

Nils Utsi, skuespiller

1943

156 310 

 0

 50 737

Inga Juuso, artist

1945

 376 174

 136 350

Halvdan Nedrejord, komponist

1956

 321 327

105 606 

Trond Pedersen Biti, advokat

1964

 1 414 135

 1 395 614

 597 091

Synnøve Persen, kunstner

1950

 155 532

 29 336

 58 188

Jonar Rushfeldt, advokat

1968

 613 832

 0

 220 949

Hans Ragnar Mathisen, kunstner

1945

 77 836

 0

 28 488

Mathis Simonsen Hætta, artist/journ.

1959

205 866 

 0

 62 399

Anne Marit Pedersen, advokat

1970

304 773 

 0

 100 659

Jon Gauslaa, Finnmarkskomm.

1962

1 335 213

38 872

590 446

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.