Hopp til innhold

Sjokkert over uttalelser

Stortingsrepresentant for Frp, Jan-Henrik Fredriksen, krever svar fra finansministeren om hvorfor statsekretær Roger Schjerva insinuerer at reindriftsutøvere kan svindle med snøskutere ved avgiftsfritak.

Jan-Henrik Fredriksen (Frp)
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Det skal jeg få sendt avgårde til uka for jeg synes ikke at det er noe holdbart argument at man faktisk går ut og stigmatiserer en hel aktiv yrkesgruppe for kjeltringer.

Stortingsrepresentanten fra Fremskrittspartiet mener at bakgrunnen til Schjervas utspill kommer av at man ønsker ikke å ha for mange skutere verken i Finnmark eller i resten av Norge.

– Det viser bare til behandlingen av motorferdsel i utmark hvor man enda ikke har fått en avklaring.

Vekker reaksjoner

Roger Schjerva

Uttalelsene til statssekretær Roger Schjerva vekker harme.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

På mandag uttalte statssekretær Roger Schjerva i finansdepartementet at han føler at nåværende ordning der reindriften får kompensasjon gjennom reindriftsavtalen er god nok.

«Hvis vi skulle ha gitt avgiftsfritak i stedet, f.eks. fjerne engangsavgiften på snøskutere, så vet vi det at snøskutere ikke brukes bare til næring. De brukes også på fritiden til privat bruk. En støtte her hadde også vært støtte til folkets fritidsbruk, og noen hadde også fått en økonomisk motiv til å kjøpe flere snøskutere enn det de kanskje egentlig trenger til drifta for så å selge videre med økonomisk gevinst»

Stortingsrepresentant for Høyre i Finnmark, Frank Bakke Jensen, som sitter i Stortingets næringskomité er sjokkert over uttalelsene.

– Det er en kommentar som er frimodig over alle grenser. Det Schjerva her gjør er å stemple en hel næring som kjeltringer, og det synes er både beklagelig og unødvendig overfor en næring som heller i større grad bør behandles som en del av det vanlige næringslivet.

Uvisshet om kompensasjon

Reindrifta har sammen med Sametinget i mange år jobbet for å få avgiftsfritak på kjøretøy og drivstoff som brukes i næringen. Forslaget for statsbudsjettet for 2011 viser at finansdepartementet ikke ønsker å gi næringen en slik fritak.

Statssekretær Schjerva mener at reindriftnæringen har siden 1982 har vært kompensert gjennom reindriftsavtalen for at det tidligere avgiftsfritaket ble fjernet.

«Selv om ikke kompensasjonen for avgiftene er øremerket, så er det fullt ut tatt hensyn til dette ved fastsettelse og fordeling av avtalerammen. Virkningene av omleggingen i 1982 ble vurdert i 2006 av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet»

Schjerva mener at rapporten fra arbeidsgruppen viser at reindriftens totalregnskap inkluderer alle avgifter på driftsmidler som ikke refunderes.

– Avgiftene er dermed inkludert på linje med andre kostnads- og inntektskomponenter i beregningen av resultatmålene som ligger til grunn for reindriftsforhandlingene. Rapporten slår fast at disse utgiftene kompenseres over reindriftsavtalens tilskuddsystem.

Benekter dette

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara, sier at han ikke vet hvor godt Schjerva kjenner til reindriftsavtalen som næringen årlig arbeider med. Han mener at reindrifta ikke får avgiftslette gjennom avtalen.

– Det finnes ingenting i reindriftsavtalen som omhandler avgiftsfritak. Det kan ikke være slik i Norge at noen næringer må betale full avgift mens andre kan slippe, sier Sara og sikter til at landbruket kjøper traktorer uten engangsavgift og bruker avgiftsfri diesel.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK