– Dette er ikke ukjent for oss. Dette har vi fortalt om lenge og tapene i næringen viser også at det er mye jerv her i våre områder, sier reineier Per Mathis Oskal i Stállonjárga reinbeitedistrikt.
Aldri før har det blitt registrert like mange hunnjerver med valpekull i Norge som i år. Det viser nye data, som blir rapportert av ROVDATA i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Registreringen av ynglinger, som Statens naturoppsyn (SNO) gjorde i vår, viser at det kom minst 66 nye valpekull til verden i 2010. Dette er en økning på 13 ynglinger fra i fjor.
Økningen har vært størst i Hedmark (rovviltregion 5), som har fem valpekull flere enn i fjor, og i Troms og Finnmark (region 8), som har fire flere enn i fjor.
- LES OGSÅ:
Ny rekord
Leder av ROVDATA Morten Kjørstad sier at dette er rekord siden tellingene begynte.
Jerven er sky og jammen ikke lett å få øye på.
Foto: Vegar Pedersen– Så mange har det ikke blitt registrert siden tellingene startet her i landet i 2000. Vi må tilbake til 2005 for å finne den nærmeste registreringen, som var på 62 ynglinger, sier Kjørstad.
Ut fra disse tellingene vil det være mulig å anslå hvor stor jervebestanden i landet er.
– Ut fra ynglingene, som har blitt registrert de tre siste årene, kan vi beregne at det er 362 voksne jerv i landet, pluss-minus 40 dyr. Dette er en økning på 32 dyr fra 2009, forklarer Kjørstad.
- Les mer om dette på (ekstern lenke)
– Jaktkvoten økes trolig
Kjørstad opplyser at jaktkvoten på jerv trolig vil bli økt på grunn av den nye kunnskapen om bestanden.
– Det er jo opp til myndighetene å sette kvoter utfra bestandsmålene, men hvis man skal få ned bestanden så betyr det at man må ta ut flere enn det som kommer til. Så det vil nok resultere i høye kvoter, tror Kjørstad.
Reineier Per Mathis Oskal sier at myndighetene nok vet hvor mye rein rovdyrene tar hvert år, siden det er forsket på dette i så mange år. For ham er det tungt å miste så mange reinkalver til rovdyrene.
– Du vet at et rovdyr som har vært her så lenge, og som vi har plagdes så mye med, gir oss alle slags følelser. Vi føler alt fra sinne til sorg, men vi får bare håpe at myndighetene snart begynner å forvalte bestanden slik de burde har gjort for lenge siden og som stortinget har vedtatt, påpeker Oskal.
