Hopp til innhold

– Vold mot sin egen kultur

Samer bør få bruke deres kulturarv i Kirken. Det mener sognepresten i Tromsøysund menighet.

Dimitri Joavku joiket i pausen
Foto: Åse Pulk/NRK

– Nå bør de samiske menighetene sette seg ned å tenke nøye hva de egentlig driv på med, sier sognepresten Kjell Skog i Tromsøysund menighet.

– For hvis dem tror at det er kristelig mer riktig å undertrykke det samiske, enn det er å synge salmer over toner av drikkeviser i fra 1400-tallet, ja så har de ikke skjønt så forferdelig mye, og det syns jeg de nå burde begynne å skjønne litt mer av, sier han.

Uenighet om joik i kirken

Mens sognepresten i Troms ønsker joik inn i kirken, så ønsker sognepresten i Finnmark å forby joik i kirken.

Joik er et av de største kulturarvene som den samiske befolkningen har beholdt i generasjoner, som har røtter helt til steinalderen.

  • Les også: Joik (ekstern lenke)

Joiket i Ishavskatedralen

Sist søndag joiket Berit Alette Mienna i Nord-Norges mest besøkte kirke i Tromsdalen, også kjent som Ishavskatedralen.

– For meg har det har vært en lang og vanskelig prosess å ta joiken med meg til kirken. Å joike i kirken har vært veldig fremmed for meg, for at man skulle ikke joike i kirken, sier hun.

Men Mienna har kommet frem til at hun kan joike i kirken.

– Joik er så nært mitt hjerte at jeg innså at jeg kunne joike i kirken.

Sognepresten Kjell Skog i Tromsøysund menighet som har hovedkirke i Ishavskatedralen ønsker joik velkommen til Tromsdalen kirke, og syns det er en skam at de samiske kjerneområder som Karasjok og Kautokeino forbyr joik i deres kirker.

Forglemmelse av det fjerde bud

Kjell Skog

Sogneprest Kjell Skog.

Foto: Helge Helgheim / NRK

Kjell Skog har sterke meninger om hva han syns om de som mener at joik er upassende i kirken.

– Man gjør vold i mot sin egen kultur og man glemmer det fjerde bud om vår forpliktelse overfor våre forfedre og mødre, og det å ta denne arven på alvor, så jeg syns absolutt at man skal tenke seg litt om før man vender tommelen ned for dette. Og se at det var historisk betinget og den historiske betingelsen er endelig forandret, sier Skog.

– Joik er upassende i religiøs sammenheng

Sognepresten i Kautokeino Bjarne Gustav vil ikke ha joik inn i kirken, og mener at joik er upassende i religiøs sammenheng.

Har du glemt det fjerde bud?

– Det har jeg ingen kommentar til, svarer Gustav som nettopp hadde blitt intervjuet av en annen reporter og avslo intervjuet med NRK Sámi Radio.

Les mer om Bjarne Gustav sine synspunkter i linken nedenfor.

Historisk erfaring bak joikforbudet

Sognepresten Kjell Skog har forståelse om hvorfor de samiske innlandskirkene ikke ønsker joiken inn i kirken.

– Jeg skjønner at det ligger en historisk erfaring bak det, men jeg syns at man nå burde ha kommet så langt at man har innsett at det ligger en historisk betinget årsak i at det var sånn. Joiken og det samiske var til de grader satt under press under fornorskingsperioden i midten av 1900-tallet , og særlig var den satt under press utover kysten, sier han.

– Drakk før man turte å joike

– De sterkeste samiske uttrykksformer ble følgelig også satt under det sterkeste presset, og dermed ble joik fordrevet ut på viddene. Men når man kom til kirkestedene eller bygdene, så turte man ikke å gjøre det. Fordi man visste det at
da setter vi oss sjøl under samme presset i fra de som synes at det er for samisk og for dumt å joike. Dermed turte man ikke å joike før man hadde drukket, avslutter Kjell Skog.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad