Hopp til innhold

Elsket og utskjelt 50-åring

Joikakakene har lagt en turbulent fortid bak seg og kan feire med en salgsøkning.

Jubileumsboks med Joika-kaker.

Joikakakene er norges mest kjøpte middagshermetikk gjennom tidene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En smilende samegutt har prydet boksen med joikakaker i 50 år, og fortsatt er de små kjøttkakene av reinsdyrkjøtt, og nedlagt i brun saus populære.

Mens reinslakteriene sliter med å få avsetting på vanlig reinkjøtt, ser bare populæriteten til de små kjøttkakene i boks til å øke.

– Joika er nok Norges mest kjøpte middagshermetikk gjennom tidene. I år vil vi trolig sette til livs 1,5 millioner bokser, 15 prosent mer enn i 2009, sier merkevaresjef Kjersti Sørby i Nortura til e24.no .

- Nostalgi

Hun varsler ingen stor feiring av femtiårsjubilanten, men markeringer rundt om i butikkene vil det bli.

Joikakaker i viltsaus.

– De fleste nordmenn har jo kjent de hermetiske Joikakakene i viltsaus mesteparten av sitt liv. Derfor skal vi si høyt og tydelig fra om at Joika er blitt femtiåring, sier Sørby.

Ifølge førsteamanuensis Bendik Samuelsen ved Institutt for markedsføring på Handelshøyskolen BI, er også Joika et produkt som de fleste nordmenn har vokst opp med.

– Matretten er en vane vi har overtatt fra foreldrene våre, så det ligger også mye nostalgi i å holde tradisjonen i hevd, sier Samuelsen.

Han mener gjenkjennelse har vært avgjørende for suksessen.

– Det er for risikabelt å tukle med både oppskriftene og boksen, mener han.

Trøbbel for joikakakene

Situasjonen for joikakakene har ikke alltid vært like rosenrødt, som det kan virke som det er for tiden.

Forbrukerrådet krevde i 2003 at det skulle være mer reinkjøtt i Joika-kakene for at produsenten i Namsos skulle få lov til å kalle dem for reinsdyrkaker. Samer i Finnmark hadde da klaget over produktet.

Det vakte oppsikt da den samiske kultur- og rettighetsforkjemperen Arne Nilsen Anthi fra Alta gikk ut og sa at Joikakakene var et overgrep mot samisk kultur.

Anthi mente at reinskjøttinnholdet på 84 gram i en boks som veier 800 gram, var altfor lite til å kalle produktet for "reinsdyrkaker i viltsaus". Han mente derfor at det er et et misbruk av samene å pryde hermetikkboksen med ei tegning av en blid samegutt i kofte.

– Det er som å male opp en hest, kaste oppi en bit elg og selge det som elgkaker, uttalte han til Nationen. Næringsmiddeltilsynet har nå vurdert Anthis klage for å finne ut om det er villedende å kalle Joikakaker for reinsdyr i viltsaus.

Nok rein i joikakakene

Anthi klagde saken inn for Forbrukerrådet, og der fikk han medhold.

– En Joikabolle innheholder kun 21 prosent reinkjøtt, og det er villedende for forbrukeren, når dette blir kalt ei reinsdyrkake, sa forbrukerpolitisk rådgiver Hilde Helgesen like etter at klagen var et faktum.

Næringsmiddeltilsynet i Namdal fant imidlertid etter en grundig vurdering ut at det var ikke noe galt med joikakakene.

Det er nok reinsdyrkjøtt i Joika-kakene , mener Næringsmiddeltilsynet i Namdal.

Varebetegnelsen reinsdyr i viltsaus kan ikke anses som villedende for forbruker. Imidlertid mener tilsynet at det vil være en nyttig veiledning for forbrukerne om mengden storfekjøtt og fårekjøtt også ble angitt i varebetegnelsen.

Joikaboksen inneholder 55,5 gram storfekjøtt og 28 gram fårekjøtt. I tillegg tilsetter produsenten Trønder-Mat en slump fiskefett i sausen

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK