Hopp til innhold

Ap-politiker snakker med døde

Fortalte om sin spesielle kontakt fra Sametingets talerstol. – Jeg tror på den kristne guden, men kan ikke velge bort samisk sjamanisme, sier Heidi Persdatter Greiner Haaker.

Heidi Persdatter Greiner Haaker

Heidi Persdatter Greiner Haaker representerer Arbeiderpartiet.

Foto: Arne Raanaas / NRK

Familien hennes vet hva hun holder på med, men mange ble overrasket da hun sist uke fortalte om samtaler med døde. Dette skjedde da Sametinget hadde kirkeseminar.

– Jeg fikk veldig mange gode tilbakemeldinger, men mange smilte overbærende og himlet med øynene. Noen ga beskjed om at slike ting prater man ikke om. Begrunnelsen var at man rett og slett ikke snakker om dette, forteller hun til NRK.

45-åringen representerer Arbeiderpartiet på Sametinget for Sør-Norge valgkrets.

– På seminaret snakket vi om kirkens posisjon i det samiske samfunnet. Sjamanens og noaidiens posisjon ble også nevnt. Jeg ga uttrykk for ønske mitt om å kunne forene det kirkelige og de gamle samiske tradisjonene slik at det ikke blir et enten eller, men både og, forteller hun.

Går i kirken og ber til Gud

Heidi Persdatter Greiner Haaker sier hun selv tilhører begge «verdner».

– Jeg går i kirken, ber mine bønner og tror på Gud. Samtidig tviholder på min gamle samiske tradisjon som jeg har hatt med meg helt fra barndommen. Jeg kan ikke velge bort en av delene.

Hun tror det er redselen for det ukjente som gjør at temaet ties av mange.

– Stemples som gal og dum

– Jeg tror det er viktig med åpenhet. Prinsesse Märtha Louise gjør en viktig jobb i så måte. Dessuten synes jeg det er bra at samisk media også forteller om dette. Dette er jo en sentral del i samisk historie. Mange frykter også for å bli stemplet som gal og dum hvis man snakker åpent om dette, sier sametingspolitikeren.

Slik beskriver hun kontakten:

– Når jeg har kontakt med døde personer, så er det ved en samtale i forbindelse at de nylig har dødd. Jeg forsøker å få dem til å slippe tak på livet dem har vært i, sier hun.

Poenget er å få den døde til å komme seg videre i den neste fasen, forklarer Greiner Haaker.

– Det kan hende at vedkommende ber om hjelp for å gjøre ferdig med noe vedkommende ikke rakk å gjøre.

Hun hevder at svært mange er i stand til å gjøre det samme som henne.

– Jeg ble veldig overrasket første gang dette skjedde; er det hode mitt som tuller, tenkte jeg. Men da jeg snakket med familien til vedkommende, fikk jeg bekreftet at det virkelig var noe som personen hadde snakket om før døden.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.