Hopp til innhold

Føler seg trakassert av politimesteren

Politibetjent Arvid Næss fra Karasjok er sjokkert over sin egen politimester, som truer med personalsak fordi han har søkt om dispensasjon fra motorferdselsloven.

Arvid Næss
Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK

– Jeg føler meg rett og slett trakassert av politimesteren. Jeg synes det er direkte ufint av han å gå ut i media å true med personalsak uten å kjenne til begrunnelsen for dispensasjonssøknaden, sier Næss.

Skal på elgjakt

Politimester i Øst-Finnmark, Håkon Skulstad, har som kjent lagt ned forbud for alle sine ansatte å søke om dispensasjon for motorisert ferdsel i utmark.

Næss har i forrige uke søkt om dispensjasjon fra motorferdselsloven i forbindelse med elgjakta som starter om to uker.

Han har sammen med flere kolleger vald ved Bavttajohka helt sør i Karasjok kommune. Det går ikke åpen løype helt til jaktområdet, og derfor har han søkt om dispensasjon fra motorferdselsloven for å få frakte utstyr til området i forbindelse med jakta.

Søkt og fått tillatelse hvert år

Dette er noe han har søkt om og fått tillatelse til hvert år, også etter at han begynte som politi i Karasjok i 1997.

– Jeg synes det er merkelig at politimesteren nå plutselig forbyr sine ansatte å søke om slike dispensasjoner, sier Næss. Også en annen politibetjent ved lensmannskontoret i Karasjok har i år søkt om dispensasjon.

Politimester Håkon Skulstad
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det var i vår at politimesteren i Øst-Finnmark, Håkon Skulstad innkalte sine ansatte til et møte hvor han opplyste om at ingen i Øst-Finnmark politidistrikt får lov til å søke om dispensasjon fra motorferdselsloven for å kjøre utenfor åpne løyper med motorkjøretøy.

– Motorferdselloven oppstiller et generelt forbud mot motorisert ferdsel i utmark. Det gir ikke automatisk et grunnlag for å få dispensasjon til bruk for jakt, fiske eller bærplukking. Det har dessverre enkelte kommuner praktisert, uten at det foreligger en næringsinntekt, sa Skulstad den gang.

–For urbanisert

Næss mener at politimesteren ikke har greie på hvordan folk lever her i Finnmark.

– Han er rett og slett for urbanisert, sukker Næss, og sier at folk i Finnmark er helt avhengige av å høste av naturen, i form av bærplukking, jakt, fangst og fiske.

– Skulstad snakker om at man må ha næringsinntekt på over 50 000 kroner for å kunne få dispensasjon, men vi høster jo for mye mer enn det, sikkert det dobbelte, sier Næss, som ikke akter å trekke tilbake søknaden selv om politimesteren truer med personalsak.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK